Nok et tidlig brukt kattefrimerke

 Nok et tidlig brukt kattemotiv

Det nye eksemplaret viser et av de fire motivene som ble valgt ut etter den store #Frimerkekatt‑konkurransen, der publikum sendte inn over 9 000 forslag. Serien er designet av Camilla Kvien Jensen, og alle merkene har valør kr 28 og utgis i rull.

At dette merket er stemplet 8. juni, tre dager før lanseringen, gjør det til et nytt og interessant dokumentasjonstilfelle for moderne norsk posthistorie.

Et mønster begynner å vise seg

Når to forskjellige kattefrimerker dukker opp i postgangen før tiden – ett stemplet 5. juni og ett 8. juni – tyder det på at rullene med de nye merkene har vært tilgjengelige i enkelte utsalgssteder før lanseringsdatoen.

Mulige forklaringer:

• ruller er lagt ut for salg for tidlig

• ansatte har tatt dem i bruk uten å være klar over datoen

• logistikk og distribusjon har gjort merkene tilgjengelige før planlagt

Uansett årsak er dette gull for oss som dokumenterer avvik, tidlig bruk og små kuriositeter i moderne norsk filateli.

Katteutgivelsen 2026 – en populær serie allerede før lansering

Med fire ulike motiver, alle basert på innsendte forslag fra publikum, er dette en av årets mest folkelige frimerkeutgivelser. At flere av merkene nå dukker opp før tiden, gjør serien enda mer interessant for samlere.

Bilde hentet fra Frimerker til samling

 

Katta ute av sekken – nytt kattefrimerke tatt i bruk før utgivelsesdagen

Posten lanserer fire nye frimerker med kattemotiv 11. juni 2026, resultatet av den store #Frimerkekatt‑avstemningen som samlet inn over 9 000 forslag fra hele landet . Men som så ofte før har ett av merkene allerede funnet veien ut i den virkelige postgangen – flere dager før den offisielle utgivelsesdatoen.

I dag kan jeg vise et av de fire kattefrimerkene, stemplet 5. juni, altså hele seks dager før lanseringen.

Frimerket utgis først 11. juni 2026

Et tidlig glimt av katteutgivelsen

Det aktuelle merket er ett av de fire designene laget av Camilla Kvien Jensen, alle med valør kr 28 og utgitt i rull . Motivet er tydelig, stempelet er uomtvistelig – og datoen gjør dette til et klassisk eksempel på for tidlig tatt i bruk‑materiale.

For samlere av moderne norsk posthistorie er slike funn alltid interessante. De dokumenterer hvordan nye frimerker faktisk tas i bruk i praksis, og de viser at selv i 2026 kan rutiner glippe.

Hvorfor skjer dette?

Det finnes flere mulige forklaringer:

• ruller med nye frimerker legges ut i post i butikk før tiden

• ansatte får tilgang til nytt materiell før lanseringsdato

• systemer og rutiner for utgivelsesdatoer følges ikke helt konsekvent

Uansett årsak er resultatet det samme: et frimerke som offisielt ikke eksisterer ennå, men som likevel er brukt og stemplet.

Et spennende tilskudd til samlingen

For tidlig bruk er et eget samleområde – og et område som stadig blir mer aktuelt etter hvert som Posten reduserer antall fysiske postkontor og endrer rutiner. Dette eksemplaret blir derfor et fint dokumentasjonstilfelle for katteutgivelsen 2026.

Når alle fire merkene kommer 11. juni, blir det interessant å se om flere tidlige bruksdatoer dukker opp.

Norske varianter – 2026‑02 – Et frimerke som fremstår nesten fargeløst

 Norske varianter – 2026‑02 – Et frimerke som fremstår nesten fargeløst

I et tidligere innlegg fra august 2020 viste jeg en interessant variant av Nk 1950 Dvergfalk, der motivet fremstod uvanlig blekt og manglet store deler av fargen . Slike trykkavvik er alltid spennende – ikke minst fordi de ofte dukker opp i små antall og kan være vanskelige å forklare.

I dag følger jeg opp med enda et frimerke som skiller seg tydelig fra normalutgaven, men denne gangen er avviket enda mer markant: merket fremstår nærmest fargeløst. Dette frimerket er trykket hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland som tidligere var kjent for god kvalitet på sine trykte produkter. 

Et frimerke uten farge – hva har skjedd?

Det aktuelle eksemplaret viser kun svake konturer av motivet. De fleste fargeelementene er borte, og helhetsinntrykket er at merket nesten ikke er trykt i det hele tatt. Slike avvik kan skyldes flere forhold:

• svært lavt trykk på en enkelt posisjon
• manglende eller feil påført farge under trykk
• teknisk svikt i trykkverket
• forurensning eller feil i papirmatingen
• bruk av trykkfarger som ikke er lysekte

Uansett årsak er resultatet et frimerke som skiller seg dramatisk fra normalutgaven – og som derfor fortjener dokumentasjon.

Hvorfor er slike funn viktige?

Som jeg skrev i innlegget om den bleke Dvergfalk‑utgaven, er trykkavvik en viktig del av moderne posthistorie. De viser hvordan produksjonen faktisk foregår, og hvordan små feil kan gi store utslag i det ferdige resultatet. For samlere gir slike merker et unikt innblikk i prosessen – og et spennende supplement til en ellers komplett serie.

Sammenligning med tidligere variant

I motsetning til den tidligere viste bleke utgaven av Nk 1950, der motivet fortsatt var synlig men svakt, er dagens merke langt mer ekstremt. Her er fargen nesten helt borte, og kun de svakeste linjene står igjen. Det gjør denne varianten sjeldnere og mer iøynefallende.

Ny norsk variant oppdaget – Nk 2103 med teksten NNLAND

 Ny norsk variant oppdaget – Nk 2103 med teksten NNLAND

Arbeidet med å dokumentere moderne norske trykktilfeldigheter fortsetter å gi resultater. Denne gangen gjelder det Nk 2103 – FOU Nye lokale fôrressurser, et frimerke som ved første øyekast virker helt normalt. Men ser man nærmere etter, dukker det opp en variant som er både tydelig, uvanlig og samlerverdig.

På eksemplaret som vises her, mangler nemlig den første bokstaven i ordet INNLAND. I stedet står det NNLAND – et resultat av et forskjøvet trykk i det sorte feltet og i selve tekstlinjen.

Hva har skjedd?

Frimerket er trykket hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland som tidligere var kjent for god kvalitet på sine trykte produkter. Likevel viser denne varianten at selv de beste produsentene kan få avvik når kvalitetskontrollen glipper.

På normale eksemplarer er det sorte feltet og teksten midtstilt, og ordet INNLAND står skarpt og tydelig. På varianten her er hele det sorte feltet forskjøvet mot venstre. Resultatet er at bokstaven I faller utenfor trykkbildet – og dermed forsvinner helt.

Slike forskyvninger er ikke uvanlige i offsettrykk, men det er sjeldent at de gir så tydelige og lesbare tekstfeil som dette.

Hvorfor er dette interessant?

For samlere av moderne norske varianter er dette et funn som skiller seg ut av flere grunner:

• Tekstfeil er alltid ettertraktet, spesielt når de er så tydelige som her.

• Variasjonen er lett å forklare og lett å se – en fordel for både dokumentasjon og formidling.

• Den viser at også nyere norske frimerker byr på overraskelser, selv når produksjonen skjer hos erfarne sikkerhetstrykkere.

Dette er med andre ord en variant som fortjener plass i enhver samling som dekker norske trykktilfeldigheter etter 2000.

En oppfordring til samlere

Har du Nk 2103 liggende i dublettbunken? Ta en ekstra titt på tekstfeltet. Det kan være flere eksemplarer av denne varianten i omløp – eller kanskje andre avvik som ennå ikke er dokumentert.

Moderne varianter blir ofte oppdaget av tilfeldige, skarpe øyne. Kanskje er det du som finner den neste.