Feilstemplinger fra juli 2026 - del 2

 

Når tiden går baklengs: Bunadsfrimerket fra 2026 – stemplet som om det var 2020

I dag viser jeg et nytt eksempel på moderne stemplingsavvik, og denne gangen er det et som får selv erfarne filatelister til å heve øyenbrynene. Brevet jeg mottok i juli 2026 er nemlig stemplet 16. juli – men med årstallet 2020.

Det spesielle er at frimerket på brevet er ett av de to bunadsfrimerkene som ble utgitt 2. mars 2026, med motiv av kvinnebunad fra Indre Nordhordland og mannsbunad fra Aust‑Telemark . Et moderne frimerke – men et stempel som insisterer på at vi befinner oss seks år tilbake i tid.

Er dette en tidlig stempling? Eller en ren feil?

La oss ta det viktigste først: Dette kan ikke være en tidlig stempling.

Frimerket ble utgitt 2. mars 2026, og et stempel fra 2020 ligger hele seks år før utgivelsen. Det finnes ingen scenario der et frimerke fra 2026 kan være korrekt stemplet i 2020. Dermed er dette ikke en forveksling av dato – men en feil i årstallhjulet.

Hva kan ha skjedd?

Flere plausible forklaringer peker seg ut:

• Årstallhjulet har glidd tilbake Stemplingsmaskiner har separate hjul for dag, måned og år. Hvis årshjulet ikke låser riktig, kan det falle tilbake til et tidligere tall – i dette tilfellet 2020.

• Slitasje i mekanismen

• Årstallhjulet er ofte det som beveger seg minst, og dermed også det som kan være mest utsatt for slitasje. Et lite hakkfeil kan gi store utslag.

Hvorfor er dette ekstra interessant for samlere?

Feilstemplinger med feil årstall er alltid ettertraktet, men når avviket er så stort – og når frimerket er nyutgitt – blir kombinasjonen enda mer spennende:

• Kontrasten mellom nytt frimerke og gammelt årstall er slående Bunadsfrimerkene fra 2026 er moderne, med ferske motiver og ny produksjon . Å se dem stemplet med 2020 er litt interessant.

• Avviket er lett å dokumentere Det er ingen tvil om at noe er galt – og det gjør objektet perfekt i en moderne posthistorisk samling.

• Feilen er kortvarig Årstallfeil varer sjelden lenge. Maskinen blir justert, og avviket forsvinner. Dermed blir slike brev sjeldne.

• Det gir rom for analyse og diskusjon Filatelister elsker å spekulere i maskinfeil, rutiner og tekniske svakheter. Dette er et prakteksempel.

Avslutning

Dette brevet fra juli 2026 med stempel fra 2020 føyer seg inn i rekken av moderne stemplingsavvik som gjør samlingen levende. Slike feil minner oss om at selv i et effektivt postsystem finnes det små mekaniske mysterier – og det er nettopp disse som gjør moderne filateli så fascinerende.

Feilstemplinger fra juli 2026 - del1

Feilstemplinger fra juli 2026 – når 17. måneden gjør sitt inntog

I et tidligere innlegg om feilstemplinger fra mars 2026 reflekterte jeg over hvordan små avvik i Postens maskiner skaper store gleder for oss filatelister. Nå, midt i juli 2026, dukker det opp nye eksempler – denne gangen med datoer som tilsynelatende har tatt seg en tur ut av kalenderen.

Jeg har mottatt flere brev i juli der stemplene viser datoer som:

Stemplet den 16, i den 17. måneden

Stemplet den 17, i den 17. måneden

Altså: juli 2026, men med en ny ekstra måned presset inn mellom tallene. Det er nesten som om maskinen har funnet opp sin egen kalenderlogikk.

Hva kan ha skjedd?

For filatelister er slike avvik alltid interessante, og det finnes flere plausible forklaringer:

• Maskinfeil i datohjulet Stemplingsmaskiner har roterende hjul for dag, måned og år. Dersom et hjul ikke faller riktig i spor, kan det vise en måned som ikke eksisterer – som «17». Dette skjer gjerne når maskinen er nyjustert eller når et hjul har hoppet et hakk.

• Feil ved manuell innstilling I perioder med ferieavvikling og vikarer kan manuell stempling føre til at operatøren overser at tallene står feil. Det er fort gjort når tempoet er høyt og brevmengden stor.

• Slitasje eller dårlig låsing av tallhjul Gamle stemplingsmaskiner kan ha slitte låsepunkter. Da kan tallene bevege seg litt mellom hvert trykk – og plutselig står man der med en 17. måned.

Hvorfor er dette interessant for samlere?

Feilstemplinger er små tidsvitner. De dokumenterer:

• driften av Postens maskiner,

• rutiner og avvik,

• tekniske svakheter,

• og ikke minst den menneskelige faktoren.

For oss som samler moderne posthistorie, er dette gull. Det gir innsikt i hvordan dagens postsystem fungerer – og ikke fungerer. Dessuten er slike stemplinger ofte kortvarige. Maskinen blir justert, feilen forsvinner, og kun et lite antall brev bærer sporene.

En liten avslutning

Juli 2026 har altså gitt oss en ny runde med stemplingsavvik – denne gangen med en kreativ «17. måned». Slike små kuriositeter gjør moderne filateli levende, og de gir oss materiale som både kan dokumenteres, diskuteres og glede samlere i mange år fremover.

Nye norske trykktilfeldigheter – NK 1878 (2014) i blek variant

Når vikingene mister fargene – nye blekede varianter av NK 1878

I 2014 kom den populære frimerkeserien NK 1876–1878 – Vikinger, en hyllest til norsk historie, sjøfart og ikoniske kulturmotiver. Serien har vært en favoritt blant samlere, ikke bare på grunn av motivene, men også fordi den kombinerer moderne trykkteknikk med historisk estetikk. Seilet – det kraftige, røde symbolet på styrke og fremdrift – har vært selve signaturen på motivet.

Men i dag skjedde noe uventet.

Jeg mottok et brev frankert med to frimerker som ikke lignet originalen i det hele tatt. Frimerkene var forøvrig ikke stemplet. Seilet, som normalt er dyprødt, var helt bleket og fargeløst. Det så nesten ut som et spøkelsesskip – en vikingbåt som hadde mistet sin kraft og identitet.

Og igjen peker alt mot samme trykkeri: Joh. Enschedé Security Print, Nederland.

⚓ Den nye varianten – et bleket seil og et blekt inntrykk

På brevet jeg mottok er seilet:

• helt uten rødfarge

• fargeløst og nesten transparent

• uten kontrast mot bakgrunnen

• uten den visuelle tyngden som definerer originalen

Det ser ut som om trykkfargen aldri har festet seg, eller at et lag mangler fullstendig. Dette er ikke en subtil nyanseforskjell – det er en dramatisk avvikende variant.

Jeg viser her:

• Bilde av den nye blekede varianten

   

  
  
  

• Bilde av originalen slik den skal se ut

   

  

For samlere er dette en gavepakke: en helt ny trykkvariant som ikke tidligere er dokumentert i bredt omfang.

🧭 Hva kan ha skjedd?

Når vi ser på tidligere norske frimerkeutgaver trykket hos Joh. Enschedé, er det dessverre ikke første gang vi ser uventede avvik:

• forskjøvede trykk

• manglende fargepartier

• laminering som slipper

• farger som ikke binder til papiret

Det er vanskelig å si om dette er:

• en produksjonssvikt,

• en feil i fargepåføringen,

• eller en kvalitetskontroll som ikke har fanget opp avviket.

Men én ting er sikkert: dette er en variant som bør dokumenteres.

🪙 Betydning for samlere

Denne typen avvik er akkurat det som gjør moderne filateli spennende:

• Variasjonen er tydelig og lett å identifisere

• Den er synlig uten hjelpemidler

• Den er direkte knyttet til trykkprosessen, ikke slitasje

• Den opptrer på postalt brukt materiale, noe som øker samlerinteressen

For samlere av norske moderne varianter – og for alle som elsker vikingmotiver – er dette en variant som fortjener plass i albumet.

🪓 Konklusjon – vikingene har fått en ny, uventet variant

NK 1878 har fått en ny trykkvariant der seilet er fullstendig bleket. Det er et dramatisk avvik fra originalen, og et nytt eksempel på at Enschedé‑trykkeriet som vanlig ikke leverer den kvaliteten man forventer.

NK 2166 2169 – Kattefrimerkene som ikke tåler vann

 

NK 2166 – 2069 – Kattefrimerkene som ikke tåler vann

De nye kattefrimerkene fra 11. juni 2026 har raskt blitt populære blant samlere. Med fire ulike motiver – Hyacinth, Mio, Primus og Raija – og et moderne selvklebende format, skulle dette være en trygg og samlervennlig utgave. Men min praktiske erfaring viser noe helt annet: disse frimerkene tåler ikke vann.

Det som skulle være en hyggelig vaskejobb for albumet, endte i en filatelistisk skandale.

---

Frimerker før vask

Frimerker som har ligget i vann i kort tid

Ødelagte kattefrimerker etter vask

Katten Hyacinth etter vask

Tekniske data

• Nummer: NK 2166–69

• Motiv: Hyacinth, Mio, Primus, Raija

• Design: Camilla Kvien Jensen, Hanne Karlsrud Bye

• Foto: Anja Schuldt Huseby, Rita Bekken, Lene Gundersen, Tove Kristine Jensen

• Verdi: Kr 28 (Norge lite) × 4

• Størrelse: 25 × 45 mm

• Utgitt i: Rull à 100 frimerker

• Opplag: 435 000 av hvert motiv

• Papir:

  • Rull: Securpost 178 g selvklebende med glassine-bakpapir

  • Filateliproduksjon: 196 g Securpost selvklebende

• Trykk: Offset, Joh. Enschedé Security Print, Nederland

Dette er altså en ren selvklebende serie – og nettopp derfor er det ekstra overraskende at trykket ikke tåler vann.

---

Min erfaring – fullstendig kollaps ved vask

Jeg hadde gledet meg til å løsne frimerkene fra konvoluttene og sette dem pent inn i albumet. Det er en rutine jeg har gjort i mange år, og moderne selvklebende frimerker pleier å tåle en kontrollert vask.

Men her skjedde noe jeg aldri har opplevd før:

1. Trykket løsner fra papiret

Ved kontakt med vann – både kaldt, lunkent og varmt – skjer det samme:

• motivet slipper

• teksten forsvinner

• fargene løser seg opp

• overflaten flaker av

Til slutt sitter man igjen med et blankt, hvitt papirfragment uten bilde, uten tekst, uten verdi.

2. Papiret delaminerer

Securpost‑papiret skiller lag, som om det er laminert med en film som løsner i vann. Dette er ikke normalt for selvklebende frimerker, og det tyder på en alvorlig produksjonssvikt.

3. Ingen mulighet for albumvennlig vask

Frimerkene er umulige å vaske av konvolutten uten total ødeleggelse. Det betyr:

• ingen renvaskede bruksstempler

• ingen albumvennlige eksemplarer

• ingen bevaring av posthistoriske bruksbrev uten konvoluttpapir

For en populær dyreutgave er dette svært skuffende.

---

Hvor alvorlig er dette?

Et frimerke som mister motivet i kontakt med vann er ikke bare upraktisk – det er en kvalitetsfeil av høyeste alvorlighetsgrad.

Konsekvensene er store:

• Samlere kan ikke behandle frimerkene på vanlig måte

• Posthistoriske objekter mister samlerverdi ved vask

• Utgaven blir vanskelig å bevare i tradisjonelle album

• Fremtidige generasjoner vil møte frimerker som ikke tåler standard filatelistisk behandling

Dette er etter min vurdering en av de mest alvorlige feilene på en norsk frimerkeutgave på mange år.

---

Hva kan ha gått galt?

Alt tyder på at:

• trykkfargen ikke binder til papiret

• overflatelamineringen ikke tåler vann

• papiret ikke er egnet for filatelistisk behandling

• limet og papiret reagerer negativt sammen ved bløtlegging

Joh. Enschedé har tidligere levert god kvalitet, men denne utgaven fremstår som et markant avvik fra standarden.

---

Konklusjon – kattene tåler ikke bad

Kattefrimerkene NK 2166–69 kan ikke vaskes.
Forsøk på vask fører til:

• tap av motiv

• tap av tekst

• delaminering

• fullstendig ødeleggelse

Dette er en filatelistisk skandale, og noe Posten Norge bør undersøke grundig.

---

Nok et tidlig brukt kattefrimerke

 Nok et tidlig brukt kattemotiv

Det nye eksemplaret viser et av de fire motivene som ble valgt ut etter den store #Frimerkekatt‑konkurransen, der publikum sendte inn over 9 000 forslag. Serien er designet av Camilla Kvien Jensen, og alle merkene har valør kr 28 og utgis i rull.

At dette merket er stemplet 8. juni, tre dager før lanseringen, gjør det til et nytt og interessant dokumentasjonstilfelle for moderne norsk posthistorie.

Et mønster begynner å vise seg

Når to forskjellige kattefrimerker dukker opp i postgangen før tiden – ett stemplet 5. juni og ett 8. juni – tyder det på at rullene med de nye merkene har vært tilgjengelige i enkelte utsalgssteder før lanseringsdatoen.

Mulige forklaringer:

• ruller er lagt ut for salg for tidlig

• ansatte har tatt dem i bruk uten å være klar over datoen

• logistikk og distribusjon har gjort merkene tilgjengelige før planlagt

Uansett årsak er dette gull for oss som dokumenterer avvik, tidlig bruk og små kuriositeter i moderne norsk filateli.

Katteutgivelsen 2026 – en populær serie allerede før lansering

Med fire ulike motiver, alle basert på innsendte forslag fra publikum, er dette en av årets mest folkelige frimerkeutgivelser. At flere av merkene nå dukker opp før tiden, gjør serien enda mer interessant for samlere.

Bilde hentet fra Frimerker til samling

 

Katta ute av sekken – nytt kattefrimerke tatt i bruk før utgivelsesdagen

Posten lanserer fire nye frimerker med kattemotiv 11. juni 2026, resultatet av den store #Frimerkekatt‑avstemningen som samlet inn over 9 000 forslag fra hele landet . Men som så ofte før har ett av merkene allerede funnet veien ut i den virkelige postgangen – flere dager før den offisielle utgivelsesdatoen.

I dag kan jeg vise et av de fire kattefrimerkene, stemplet 5. juni, altså hele seks dager før lanseringen.

Frimerket utgis først 11. juni 2026

Et tidlig glimt av katteutgivelsen

Det aktuelle merket er ett av de fire designene laget av Camilla Kvien Jensen, alle med valør kr 28 og utgitt i rull . Motivet er tydelig, stempelet er uomtvistelig – og datoen gjør dette til et klassisk eksempel på for tidlig tatt i bruk‑materiale.

For samlere av moderne norsk posthistorie er slike funn alltid interessante. De dokumenterer hvordan nye frimerker faktisk tas i bruk i praksis, og de viser at selv i 2026 kan rutiner glippe.

Hvorfor skjer dette?

Det finnes flere mulige forklaringer:

• ruller med nye frimerker legges ut i post i butikk før tiden

• ansatte får tilgang til nytt materiell før lanseringsdato

• systemer og rutiner for utgivelsesdatoer følges ikke helt konsekvent

Uansett årsak er resultatet det samme: et frimerke som offisielt ikke eksisterer ennå, men som likevel er brukt og stemplet.

Et spennende tilskudd til samlingen

For tidlig bruk er et eget samleområde – og et område som stadig blir mer aktuelt etter hvert som Posten reduserer antall fysiske postkontor og endrer rutiner. Dette eksemplaret blir derfor et fint dokumentasjonstilfelle for katteutgivelsen 2026.

Når alle fire merkene kommer 11. juni, blir det interessant å se om flere tidlige bruksdatoer dukker opp.

Norske varianter – 2026‑02 – Et frimerke som fremstår nesten fargeløst

 Norske varianter – 2026‑02 – Et frimerke som fremstår nesten fargeløst

I et tidligere innlegg fra august 2020 viste jeg en interessant variant av Nk 1950 Dvergfalk, der motivet fremstod uvanlig blekt og manglet store deler av fargen . Slike trykkavvik er alltid spennende – ikke minst fordi de ofte dukker opp i små antall og kan være vanskelige å forklare.

I dag følger jeg opp med enda et frimerke som skiller seg tydelig fra normalutgaven, men denne gangen er avviket enda mer markant: merket fremstår nærmest fargeløst. Dette frimerket er trykket hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland som tidligere var kjent for god kvalitet på sine trykte produkter. 

Et frimerke uten farge – hva har skjedd?

Det aktuelle eksemplaret viser kun svake konturer av motivet. De fleste fargeelementene er borte, og helhetsinntrykket er at merket nesten ikke er trykt i det hele tatt. Slike avvik kan skyldes flere forhold:

• svært lavt trykk på en enkelt posisjon
• manglende eller feil påført farge under trykk
• teknisk svikt i trykkverket
• forurensning eller feil i papirmatingen
• bruk av trykkfarger som ikke er lysekte

Uansett årsak er resultatet et frimerke som skiller seg dramatisk fra normalutgaven – og som derfor fortjener dokumentasjon.

Hvorfor er slike funn viktige?

Som jeg skrev i innlegget om den bleke Dvergfalk‑utgaven, er trykkavvik en viktig del av moderne posthistorie. De viser hvordan produksjonen faktisk foregår, og hvordan små feil kan gi store utslag i det ferdige resultatet. For samlere gir slike merker et unikt innblikk i prosessen – og et spennende supplement til en ellers komplett serie.

Sammenligning med tidligere variant

I motsetning til den tidligere viste bleke utgaven av Nk 1950, der motivet fortsatt var synlig men svakt, er dagens merke langt mer ekstremt. Her er fargen nesten helt borte, og kun de svakeste linjene står igjen. Det gjør denne varianten sjeldnere og mer iøynefallende.

Ny norsk variant oppdaget – Nk 2103 med teksten NNLAND

 Ny norsk variant oppdaget – Nk 2103 med teksten NNLAND

Arbeidet med å dokumentere moderne norske trykktilfeldigheter fortsetter å gi resultater. Denne gangen gjelder det Nk 2103 – FOU Nye lokale fôrressurser, et frimerke som ved første øyekast virker helt normalt. Men ser man nærmere etter, dukker det opp en variant som er både tydelig, uvanlig og samlerverdig.

På eksemplaret som vises her, mangler nemlig den første bokstaven i ordet INNLAND. I stedet står det NNLAND – et resultat av et forskjøvet trykk i det sorte feltet og i selve tekstlinjen.

Hva har skjedd?

Frimerket er trykket hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland som tidligere var kjent for god kvalitet på sine trykte produkter. Likevel viser denne varianten at selv de beste produsentene kan få avvik når kvalitetskontrollen glipper.

På normale eksemplarer er det sorte feltet og teksten midtstilt, og ordet INNLAND står skarpt og tydelig. På varianten her er hele det sorte feltet forskjøvet mot venstre. Resultatet er at bokstaven I faller utenfor trykkbildet – og dermed forsvinner helt.

Slike forskyvninger er ikke uvanlige i offsettrykk, men det er sjeldent at de gir så tydelige og lesbare tekstfeil som dette.

Hvorfor er dette interessant?

For samlere av moderne norske varianter er dette et funn som skiller seg ut av flere grunner:

• Tekstfeil er alltid ettertraktet, spesielt når de er så tydelige som her.

• Variasjonen er lett å forklare og lett å se – en fordel for både dokumentasjon og formidling.

• Den viser at også nyere norske frimerker byr på overraskelser, selv når produksjonen skjer hos erfarne sikkerhetstrykkere.

Dette er med andre ord en variant som fortjener plass i enhver samling som dekker norske trykktilfeldigheter etter 2000.

En oppfordring til samlere

Har du Nk 2103 liggende i dublettbunken? Ta en ekstra titt på tekstfeltet. Det kan være flere eksemplarer av denne varianten i omløp – eller kanskje andre avvik som ennå ikke er dokumentert.

Moderne varianter blir ofte oppdaget av tilfeldige, skarpe øyne. Kanskje er det du som finner den neste.

Nytt frimerke tatt i bruk før utgivelsesdagen - Nk 2164 "Ingen nyhet er for liten"

Nytt frimerke tatt i bruk før utgivelsesdagen

Frimerket er stemplet 20. april 2026.

I dag, 22. april 2026, dukket det opp et helt vanlig brev i postkassen min – men med et uvanlig frimerke. Brevet er stemplet 20. april 2026, altså tre dager før frimerket egentlig skal utgis.

Frimerket det gjelder, er motivet som lanseres 23. april i anledning Lokalavisåret 2026. Et passende tema, for lokalavisen er fortsatt en av de mest trofaste følgesvennene i norske hjem. Mange av oss blar gjennom Aftenposten og VG, men det er i lokalavisen vi finner de virkelig nære nyhetene: årets første hestehov, hvem som vant bygdekoret sin vårkonsert, og små og store hendelser som binder lokalsamfunn sammen.

Motivet er designet av Christian Bloom, og frimerket kommer i hefteutgave. Valøren er 26 kroner, tilsvarende portoen for et (lite) brev inntil B5‑format innenlands.

Et lite stykke posthistorie – før lansering

At et frimerke tas i bruk før utgivelsesdatoen, er ikke hverdagskost. Det skjer fra tid til annen, men alltid like interessant for oss som dokumenterer moderne posthistorie. Slike forsendelser blir små tidsmarkører – bevis på at systemer, rutiner og mennesker ikke alltid følger kalenderen like strengt.

Dette brevet er derfor et fint eksempel på:

• forhåndsbruk av et offisielt frimerke

• stempling før lansering

• et motiv som markerer et jubileum mange har et forhold til

• en hendelse som kan bli et lite samlerobjekt i seg selv

For samlere som liker overgangsperioder, avvik og små kuriositeter, er dette midt i blinken.

Motivet – og hvorfor det treffer

Lokalavisåret 2026 er en hyllest til den litt tørre, men varme og gjenkjennelige lokaljournalistikken. Bloom har fanget dette uttrykket på en måte som både er humoristisk og nostalgisk. Det er lett å se for seg at dette frimerket vil bli populært blant både brevskrivere og samlere.

En liten tanke til slutt

Jeg håper ikke dette blogginnlegget ødelegger for Posten Norges offisielle lansering i morgen. Illustrasjoner av frimerket blir som vanlig tilgjengelig på utgivelsesdagen – men når et ekte, fysisk brev dukker opp før tiden, er det vanskelig å la være å dele gleden.

Portoetiketter for rekommanderte brev – Små og store rettelser i april 2026

Portoetiketter for rekommanderte brev – endelig på rett spor?

Etter to måneder med uvanlig mye forvirring rundt prisene for rekommanderte brev, ser det nå ut til at Posten Norge har gjort en rekke justeringer i systemene sine. Rundt 13. april 2026 begynte portoetikettene for rekommanderte sendinger å vise korrekte tekster i tråd med prislisten – noe som ikke har vært tilfelle siden 1. februar.

I perioden fra 1. februar til begynnelsen av april har mange kunder – både privatpersoner og samlere – opplevd at portoetikettene viste feil produktnavn. Resultatet har vært at enkelte har betalt for mye, mens andre har mottatt etiketter med misvisende tekst som ikke stemmer overens med det de faktisk har sendt.

For oss som dokumenterer moderne posthistorie, har dette vært en interessant periode. Feilene har vært mange, og variasjonene store nok til at de fortjener en plass i enhver samling som dekker 2026‑reformen.

Hva ser ut til å ha skjedd?

Posten har nå i april 2026  rettet i en oppdatering de har fått i PULS (kasseløsningen) som brukes hos Post i Butikk.

De har harmonisert etikettene med prislisten som trådte i kraft 1. februar

Det betyr forhåpentligvis at kundene nå slipper å betale overpris for tjenester som tidligere ble feiltolket av systemet. Mange som har sendt Stort rek-brev har betalt 289 kroner når de egentlig skulle ha betalt 231 kroner. Tilsvarende har kunder som har sendt Små rek-brev betalt 18 kroner for mye.

Etiketter med feil – og etiketter med riktig tekst

Her følger en serie bilder som viser:

Portoetiketter med feil tekst fra februar–april

Portoetiketter med riktig tekst etter 13. april

Eksempler for alle tre størrelseskategorier:

Lite rekommandert brev

Med feil tekst

Med riktig tekst

 

Stort rekommandert brev

Med feil tekst

Med riktig tekst

 

Ekstra stort rekommandert brev

Med feil tekst

Med riktig tekst

Dette vil gi en nyttig oversikt for samlere som ønsker å dokumentere overgangsperioden – en periode som allerede fremstår som en av de mest uoversiktlige i moderne norsk posthistorie.

Hvorfor er dette interessant for samlere?

Feilfrankeringer og systemfeil er ikke bare kuriositeter – de er tidsmarkører. De viser hvordan Posten implementerer nye systemer, hvordan feil oppstår, og hvordan de blir rettet. For fremtidige samlere vil slike etiketter være viktige bevis på overgangen til de nye 2026‑prisene.

Nye norske trykktilfeldigheter – NK 1815 (2012) i blek variant

Nye norske trykktilfeldigheter – NK 1815 (2012) i blek variant

I arbeidet med å dokumentere nyere norske frimerkevarianter dukker det stadig opp små overraskelser – og denne gangen gjelder det NK 1815, ett av turistmerkene fra 2012‑serien «Pilgrimsleden til Nidaros», utgitt 13. april 2012.

Orginale farger

Motivet viser Nidarosdomen i Trondheim, et av landets mest ikoniske byggverk og et naturlig motivvalg i en serie som skulle løfte frem norske kultur- og naturattraksjoner.

En uventet fargevariant

To eksemplarer av NK 1815 har nå dukket opp med en markant blekere fargetone enn originalen. Fargeforskjellen er tydelig både i himmelpartiet og i detaljene rundt Nidarosdomen. Helhetsinntrykket er et frimerke som fremstår «utvasket» sammenlignet med standardutgaven.

Dette er ikke en kjent variant, og den er ikke omtalt i Norgeskatalogen.

Trykk og produksjon

Frimerket ble produsert av Joh. Enschedé Security Print i Nederland – et trykkeri som tidligere var kjent for høy kvalitet og stabile trykkprosesser. Likevel har vi de siste årene sett mange avvik på norske merker fra denne perioden, spesielt i rull- og hefteutgaver.

Denne nye bleke varianten føyer seg dermed inn i rekken av interessante trykktilfeldigheter som har dukket opp på nyere norske frimerker.

Hvorfor oppstår slike bleke trykk?

Mulige forklaringer kan være:

• Lavt fargetrykk i en del av produksjonen
• Bruk av trykkfarger som ikke er lysekte. Dette fører til at frimerkene gradvis vil falme, misfarges eller endre kontrast når de utsettes for lys – spesielt sollys.
• Feiljustering i trykkmaskinen som påvirker fargemetningen

Uansett årsak er slike avvik alltid spennende for samlere – spesielt når de ikke tidligere er registrert.

Innbydelse til samlertreff i Hønefoss – lørdag 11. april 2026

 

✉️ Innbydelse til samlertreff i Hønefoss – lørdag 11. april 2026

Tid: 11.00–17.00 Sted: Ullerål kirke, kirkestua i underetasjen (se veibeskrivelse nedenfor) Arrangører: Randsfjord frimerkeklubb & Hønefoss filatelistklubb Inngang: Gratis

Det nærmer seg vårens store møteplass for alle som elsker frimerker, postkort og gode samtaler rundt hobbyen vår. Lørdag 11. april inviterer Randsfjord frimerkeklubb og Hønefoss filatelistklubb til et sosialt og uformelt samlertreff i Hønefoss, og vi håper nettopp du tar turen.

🔄 Bytte, småhandel og samlerglede

Treffet er først og fremst lagt opp som et sted der samlere kan møtes for bytte, kjøp og salg direkte med hverandre. For at dette skal bli så givende som mulig, oppfordrer vi alle til å ta med dubletter, mapper, esker og alt som kan friste andre.

Selv om hovedfokuset er frimerker, brev og postkort, er det også rom for andre samleområder. Har du mynter, sedler, pins eller tegneserier, kan det godt hende noen lar seg friste.

🪑 Noen samlere med eget bord

Enkelte samlere har med seg objekter for salg / bytte

🛍️ Handlere

Du vil også treffe noen handlere. Ta deg tid til å besøke dem – det kan dukke opp både godbiter og overraskelser.

☕ Servering og praktisk info

• Enkel mat, brus og kaffe kan kjøpes (kun kontant betaling)

• God og gratis parkering rett utenfor (ca. 40–50 plasser)

• Arrangementet er åpent for alle, også ikke-medlemmer – ta gjerne med venner som kan være nysgjerrige på hobbyen

🚗 Enkel veibeskrivelse

Kjør RV 290 Hønengata

• Fra sentrum: Ta til venstre før Kiwi etter jernbaneundergangen

• Mot sentrum: Ta til høyre etter Kiwi før jernbaneundergangen

• Følg Krokenveien og deretter Fossekallveien (ca. 800 m)

• Ta så til høyre inn Sagaveien

• Ullerål kirke ligger på venstre side etter ca. 200 m

🌟 Velkommen!

Vi håper mange tar turen til Hønefoss denne dagen – for en god handel, hyggelige samtaler og et sosialt fellesskap mellom oss filatelister.

Vi gleder oss til å se dere!

På vegne av Randsfjord frimerkeklubb og Hønefoss filatelistklubb.

Feilstemplinger fra mars 2026 – del 2

Feilstemplinger fra mars 2026 – del 2

36. mars – når kalenderen tar en ekstra sving

I går kunne jeg vise et frimerke som var stemplet 35. mars, og i dag fortsetter mars-galskapen med et nytt funn: et brev som helt uanstrengt bærer datoen 36. mars. Det er nesten så man må be Posten om å dele kalenderen sin, for den virker langt mer fleksibel enn den vi andre bruker.

Det mest fascinerende med slike feilstemplinger er hvor hverdagslige de ser ut. Ingen skjeve tall, ingen åpenbare maskinfeil – bare et helt vanlig stempel som har tatt seg den frihet å utvide måneden med noen ekstra dager. Kanskje var det en lang vakt. Eller kanskje er mars 2026 rett og slett året der alt kan skje.

En liten samlerglede

For oss som liker å dokumentere postens små avvik, er slike funn rene høydepunkter. De er ikke nødvendigvis sjeldne i klassisk forstand, men de er unike – og de forteller en historie om hvordan posthverdagen faktisk fungerer.

Feilstemplinger fra mars 2026 – del 1

 Feilstemplinger fra mars 2026 – del 1

I slutten av mars 2026 dukket det opp et frimerke som umiddelbart fikk meg til å sperre opp øynene: et stempel datert 35. mars 2026. Ja, du leste riktig – trettifemte mars. Det er ikke hver dag Posten utvider kalenderen på egen hånd.

Slike feilstemplinger er små godbiter for oss filatelister. De forteller historier om travle postkontor, slitne datostempler og menneskelige glipper som – helt utilsiktet – skaper samlerobjekter. Et slikt avvik fra normalen gjør at et ellers ordinært frimerke plutselig får en helt egen sjarm og samleverdi. Det er nettopp disse små kuriositetene som gjør moderne posthistorie så levende.

Og når mars plutselig får fem ekstra dager, kan det nesten se ut som om det ligger an til en usedvanlig lang påske i år. Kanskje påskefreden har senket seg litt tidlig over de som jobber med stempling av post.

Ønsker alle lesere en riktig god påske – med eller uten ekstra kalenderdager.

Norske varianter - 2026-01 - Nk 2139 - Stavanger 900 - med hvit horisontal stripe

Norske varianter - 2026-01 - Nk 2139 - Stavanger 900 - med hvit horisontal stripe 

Nye norske trykktilfeldigheter - varianter på frimerker.

Her vises NK 2139  - Stavanger domkirke utgitt 24. april 2025

Dette frimerket mangler trykkfarger i en tynn horisontal stripe. 

Slutt på nye frimerker i Danmark fra januar 2026

Slutt på nye frimerker i Danmark – og starten på en ny, merkelig æra

Fra 1. januar 2026 satte Danmark et punktum for en over 170 år lang frimerketradisjon. PostNord Danmark sluttet både å distribuere brev og å utgi frimerker. Dermed forsvant også de klassiske danske frimerkene slik vi kjenner dem – perforerte, trykte, katalogiserte og elsket av samlere.

100 g Utland

Inn på scenen kom DAO, et privat distribusjonsselskap som nå håndterer store deler av brev- og pakkeflyten i Danmark. Men DAO utgir ikke frimerker. De utgir brevmerker – et helt annet konsept, både i uttrykk og funksjon.

Og det er nettopp et slikt brevmerke som dukket opp på et brev sendt fra Danmark til Norge. Men historien stopper ikke der: Av en eller annen grunn er brevet stemplet i Østerrike.

DAO-brevmerker: En ny type “frimerke”

DAO-brevmerkene er i praksis små etiketter som fungerer som porto for DAO sine egne brev- og pakkeforsendelser. De er ikke frimerker i posthistorisk forstand, men de har likevel begynt å få en liten plass i samlermiljøet – både fordi de representerer et systemskifte, og fordi de finnes i flere varianter.

Her vises en samlet pakke med alle DAO-brevmerkene, inkludert:

100 g Danmark

250 g Danmark

100 g Danmark Plus

250 g Danmark Plus

100 g Utland

250 g Utland

Blindeforsendelser  

Disse finnes både enkeltvis og i striper på fem, og prisene varierer fra 10 til 92 DKK avhengig av vekt og destinasjon. De er selvklebende, enkle i designet og laget for praktisk bruk – ikke estetikk.

Men nettopp derfor blir de litt interessante for oss samlere: De markerer overgangen fra et nasjonalt postvesen til et fragmentert, privat system. Det er posthistorie i sanntid.

Hvordan i all verden havner et dansk brevmerke på et brev som blir stemplet i Østerrike?

En mulig forklaring er at DAO bruker internasjonale logistikkselskaper som videresender post via sentrale europeiske knutepunkter. Østerrike er et slik transittpunkt.

Feilstemplinger fra februar 2026 - del 4

 

Når Posten oppfinner en ny dato: 31. februar 2026

I dag fikk jeg et brev som fikk meg til å stoppe opp, ta en slurk kaffe – og deretter sjekke kalenderen for sikkerhets skyld. På konvolutten satt to helt ordinære norske frimerker. Men stempelavtrykket? Det var alt annet enn ordinært.

31. februar 2026.

Ja, du leste riktig. Ikke 28. Ikke 29. Ikke engang 30. Nei, Posten har tydeligvis tatt steget fullt ut og introdusert 31. februar, en dato som ikke finnes i noe kjent kalenderverk – verken gregoriansk, juliansk eller i Postens egne interne rutiner (selv om man noen ganger kan lure).

Hvordan i all verden kan dette skje?

Filatelister elsker feil. Jo mer absurd, jo bedre. Men 31. februar er i særklasse. Her er noen mulige forklaringer – alle like sannsynlige som de er usannsynlige:

• Skuddår × 3 Kanskje Posten har innført et nytt super-skuddår? Et slags “trippelskuddår” der februar får 31 dager for å kompensere for alle forsinkelsene i 2025?

• En postansatt med sans for humor

• Det finnes alltid en mulighet for at noen i sorteringen hadde en lang dag og tenkte: “La oss se om noen legger merke til dette.”

Samlerverdi: Hvor sjeldent er et frimerke fra en dato som ikke finnes?

Når et stempel viser en dato som aldri har eksistert, beveger vi oss inn i en egen kategori av filatelistisk raritet. Dette er ikke bare en feil – det er en umulighet.

Slike objekter får ofte ekstra oppmerksomhet fordi:

• Feilen er ekstremt lett å dokumentere.

• Den er umiddelbart synlig og lett å forstå, selv for ikke-samlere.

• Den er morsom – og humor selger.

• Den er sannsynligvis svært sjelden. Hvor mange 31. februar-stempler kan egentlig finnes?

I praksis kan dette bli et lite høydepunkt i en moderne norsk postsamling. Ikke nødvendigvis fordi verdien skyter i været, men fordi objektet har en historie som er langt bedre enn de fleste perfekte stempler.

En filatelistisk påminnelse

Dette er et glimrende eksempel på hvorfor vi aldri må slutte å se nøye på konvoluttene som dumper ned i postkassen. Midt i all automatiseringen finnes det fortsatt rom for små mirakler – eller små katastrofer – alt etter hvordan man ser det.

Og når Posten begynner å lage nye datoer, da vet vi at samlerhobbyen vår aldri kommer til å bli kjedelig.