Feilstemplinger fra januar 2026 - del 3

 

En filatelistisk kuriositet: Brevet som kom fra den 37. desember

Noen ganger byr postgangen på små mysterier som gjør hverdagen litt mer spennende for oss som elsker frimerker og posthistorie. I begynnelsen av februar dukket det opp et brev som ved første øyekast så helt ordinært ut – men et nærmere blikk på datostempelet avslørte en sjelden og herlig feil: brevet var stemplet 37. desember 2026.

---

En dato som ikke finnes – og nettopp derfor er den interessant

Feilstemplinger forekommer fra tid til annen, men de fleste er av den mer trivielle sorten: en feil måned, et tall som har sklidd litt, eller en dato som er én dag unna korrekt. Denne gangen har imidlertid stempeluret tatt en kreativ sving langt utenfor kalenderens rammer.

En dato som ikke eksisterer i noe kalendersystem er noe helt annet enn en vanlig feil. Det er lett å se for seg hva som kan ha skjedd:

• Et datohjul som har glidd for langt
• En stresset postansatt som har snurret litt for ivrig
• Et stempelverk som har hoppet et hakk eller to

Uansett årsak er resultatet en sjelden kuriositet som gjør brevet langt mer interessant enn innholdet noen gang kunne ha vært.

---

Hvorfor slike feil er samlergull

Innen filateli finnes det et eget lite univers av samlere som jakter på avvik, feil og uvanlige postale hendelser. De fleste feilstemplinger er relativt vanlige, men når feilen er så tydelig og så absurd som en dato som ikke finnes, beveger vi oss over i kategorien attraktive avvik.

Flere faktorer øker samlerverdien:

1. Feilens karakter

En umulig dato som 37. desember er spektakulær og langt utenfor normal feilmargin.

2. Lesbarhet

Jo tydeligere stempelet er, desto mer attraktivt blir objektet.

3. Autentisk bruk

At brevet faktisk har gått gjennom ordinær postgang gir det en ekstra dimensjon av posthistorisk verdi.

4. Sjeldenhet

Slike feil skjer sjelden – og enda sjeldnere blir de oppdaget og bevart.

---

Hva kan samlerverdien være?

Verdien av slike objekter varierer, men generelt kan man si at jo mer spektakulær feilen er, desto større interesse vekker den. Et brev stemplet med en umulig dato som 37. desember vil for mange samlere være et lite høydepunkt i en moderne postsamling.

I praksis kan slike objekter oppnå alt fra noen hundrelapper til betydelig mer, avhengig av:

• Tydelighet og kvalitet
• Brevets generelle tilstand
• Etterspørselen i markedet
• Om lignende eksemplarer er kjent

Men som alltid i filateli er det ikke prislappen som teller – det er historien, særpreget og gleden over å eie noe uvanlig.

---

Avslutning: Et lite stykke posthistorie

Brevet med sin umulige desemberdato er et glimrende eksempel på hvorfor filateli aldri slutter å fascinere. Selv i en tid der mye av kommunikasjonen er digital, byr den fysiske posten fortsatt på overraskelser, små feil og menneskelige øyeblikk som gjør samlingen levende.

Kanskje dette blir starten på en ny årgang i samlingen:
"Året rundt med Posten Norge".

Nye portotakster fra 1. februar 2026

Nye portotakster fra 1. februar 2026 – en etterlengtet opprydding i systemet

Fra 1. februar 2026 innfører Posten en helt ny prismodell for brev frankert med frimerker og frankeringsmaskin. Det gamle systemet – med en blanding av vektklasser og formater fases ut. Ifølge Posten erstattes dette av en fast pris per format, noe som gjør det langt enklere både for kunder og ansatte.

For alle som samler frimerker, og for alle som fortsatt sender brev innenlands og internasjonalt, betyr dette to ting:

1. Det blir noe enklere å vite hva et brev koster.
2. Verdien av tidligere utgitte frimerker endres, siden de nå må tilpasses den nye prisstrukturen.

Dette blogginnlegget gir deg en oversikt over endringene – og en praktisk tabell som viser hva gamle frimerker tilsvarer i verdi etter 1. februar 2026.

---

Hvorfor endrer Posten portotakstene?

Posten skriver at den tidligere modellen var forvirrende og lite intuitiv. Mange kunder forsto ikke pristabellen og viste ikke hva brevet veide og ansatte brukte unødvendig tid på å forklare regler og unntak. Nå blir det:

• Én pris per format, uavhengig av vekt innenfor formatets rammer
• Samme pris for frimerker og frankeringsmaskin
• Enklere regler for rekommandert og internasjonal post Bring

Dette er den største forenklingen av norsk brevporto på flere tiår.

---

Hva betyr dette for frimerkesamlere?

Når portosystemet endres, endres også bruksverdien på frimerker som allerede er i omløp. Alle som bruker tilligere utgitte frimerker på brev, må nå regne om verdien av:

• A‑innland
• B‑innland
• Innland 20 g
• Innland 50 g er lik 28 kroner
• Innland 100 g er lik 46 kroner
• Europa 20 g
• Verden 20 g
• Andre verdiangitte merker

---

Tabell: Ny verdi av tidligere utgitte frimerker (fra 1. februar 2026)

Tabellen under viser hvilken porto disse merkene representerer etter 1. februar 2026, basert på Postens nye modell med fast pris per format. (Formatprisene er hentet fra Postens prisliste for 2026.) Posten

Omregningstabell

Tidligere frimerketype	Ny portoverdi fra 1. februar 2026
A‑post innland	28 kr (LITE‑brev)
B‑post innland	28 kr (LITE‑brev)
Innland	28 kr (LITE‑brev)
Innland 20 gram Innland 50 gram	28 kr (LITE‑brev) 28 kr (LITE‑brev)
A‑merker uten valør (A‑innland)	28 kr
B‑merker uten valør (B‑innland)	28 kr
Valørfrimerker (kr‑merker)	Pålydende verdi

Hva betyr dette i praksis?

• Har du en bunke A- eller B‑innlandsmerker, kan du fortsatt bruke dem – men de fungerer nå som vanlige frimerker med verdi lik 28 kroner (LITE brev)
• Innland og Innland 20‑gramsmerker fungerer nå som vanlige frimerker med verdi lik 28 kroner (LITE brev)
• Valørmerker er enklest – de fungerer som penger og kan kombineres fritt.

For samlere betyr dette at historiske frimerker får en ny praktisk verdi, men deres filatelistiske verdi påvirkes ikke.

---

Avslutning

Endringen 1. februar 2026 markerer et tydelig skifte i norsk posthistorie. For filatelister er dette en interessant overgangsperiode der gamle og nye systemer møtes – og hvor frimerker får nye bruksområder. For alle som sender brev, blir hverdagen noe enklere.

En ny filatelistisk godbit: Ny variant av NK 1865 - 20 kroner posthorn

En ny filatelistisk godbit: Ny variant av NK 1865 – 20 kroner posthorn

Blant norske frimerkesamlere finnes det få øyeblikk som er mer spennende enn når en hittil ukjent variant dukker opp. Denne gangen gjelder det NK 1865, 20‑kronersmerket i den moderne posthornserien – og funnet er virkelig oppsiktsvekkende. På bildet ser vi et frimerke med kraftig forskjøvet trykk, så markant at den øvre rammelinjen rett og slett mangler. Det er en type produksjonsfeil som sjelden slipper gjennom kvalitetskontrollen, og nettopp derfor vekker slike funn stor interesse.

En variant utenom det vanlige

Trykkforskyvninger forekommer fra tid til annen, men i de fleste tilfeller er de små og knapt synlige uten lupe. Her snakker vi derimot om en dramatisk forskyvning som påvirker hele uttrykket til merket. Når en så tydelig feil oppstår på et høyverdimerke som 20‑kroners posthorn, blir det straks mer interessant – både historisk og samlermessig.

Slike varianter er sjeldne av to grunner:

• Moderne trykkteknikk er svært presis, og avvik oppdages som regel før frimerkene når postkontorene.
• De få feilmerkene som slipper ut, blir ofte brukt før noen legger merke til dem.

At et eksemplar som dette er bevart i god stand, gjør det ekstra spesielt.

Samlerverdi og interesse

Verdien av en variant avhenger alltid av kombinasjonen sjeldenhet, synlighet og etterspørsel. Denne typen tydelig trykkforskyvning scorer høyt på alle tre punkter. For posthornsamlere – en av de mest dedikerte gruppene innen norsk filateli – er dette en variant som uten tvil vil vekke oppmerksomhet.

Selv om markedet bestemmer den endelige prisen, er det rimelig å anta at et så markant avvik vil oppnå en betydelig samlerverdi. Slike funn blir ofte referanseobjekter i spesialsamlinger og kan i enkelte tilfeller bli omtalt i kataloger eller fagartikler dersom flere eksemplarer dukker opp.

Posthornserien – en levende rekordholder

Det er også verdt å sette funnet inn i en større historisk sammenheng. Den norske posthornserien er ikke bare et ikon i norsk posthistorie – den holder verdensrekorden som den lengst kontinuerlig brukte frimerkeserien. Det første posthornmerket ble utgitt i 1872, og motivet har fulgt oss gjennom generasjoner, teknologiske skifter og endringer i postvesenet.

At en serie med så lang historie fortsatt kan overraske oss med nye varianter, er en del av magien. Det viser at selv i en moderne produksjon kan det oppstå små glimt av uforutsigbarhet som gjør filatelien levende og dynamisk.

Feilstemplinger fra januar 2026 - del 2

 

Et frimerke fra den 35. januar?

Blant filatelistiske kuriositeter dukker det av og til opp funn som får oss til å løfte øyenbrynene. Et av dem er et bilde av et brev hvor frimerket er stemplet 35. januar 2026 – en dato som selvsagt ikke finnes.

Det merkelige er at stempelet ser helt normalt ut: klart blekk, tydelige tall og ingen tegn til at stempelet har glidd eller blitt slått dobbelt. Dette gjør det langt mer fascinerende enn en vanlig feilslått dato.

Hvordan kan det skje? Det kan skyldes sikkert et datohjul i stemplet som har hoppet et hakk for langt. Uansett årsak gir det et objekt som får samlerhjertet til å banke litt fortere.

Slike umulige datoer blir ofte samtalestartere – små mysterier som minner oss om at selv postsystemer fulle av rutiner fortsatt kan levere overraskelser.

Feilstemplinger fra januar 2026 - del 1

Når frimerker viser fremtiden

Feilstemplinger fra januar 2026 - del 1

Her vises bilder med frimerker som er stemplet i desember 2026 allerede.

Noen ganger avslører nærbilder av frimerker detaljer som får selv erfarne samlere til å stoppe opp. Den siste tiden har det dukket opp frimerker som tilsynelatende er stemplet i desember 2026, selv om vi fortsatt er i januar. Hvordan kan et frimerke være datostemplet nesten et år frem i tid?

Nærstudier av bildene viser at datoen er tydelig og presist påført, uten tegn til smøring eller dobbelstempling. Dette tyder på at stemplingsmaskinen faktisk har brukt den fremtidige datoen med fullt overlegg – eller i det minste uten å “vite bedre”.

Mulige forklaringer kan være alt fra feil innstillinger i maskiner, teststempling som ikke ble tilbakestilt, til programvarefeil rundt årsskiftet. Uansett årsak skaper slike avvik noe som frimerkesamlere elsker: et mysterium med en god historie.

Feilstemplinger med fremtidsdato kan nemlig bli ettertraktede objekter. De dokumenterer et lite teknisk glipp i postsystemet og gir frimerket en unik karakter – ofte nok til å vekke nysgjerrighet i enhver samling.

Moderne rekommanderte brev – posthistoriske godbiter med høy samlerverdi

Moderne rekommanderte brev – posthistoriske godbiter med høy samlerverdi

Frimerkesamling handler ikke bare om gamle klassikere – moderne posthistorie byr også på spennende objekter. Et godt eksempel er rekommanderte brev som fortsatt frankeres med frimerker, til tross for dagens digitale løsninger. Disse brevene dokumenterer en tid der tradisjon og teknologi møtes, og de har allerede fått høy samlerverdi.

To eksempler fra dagens postgang

På bildene ser vi to rekommanderte brev frankert på ulike måter:

                                        Rek-brev med full frimerkefrankering

Et lite rekommandert brev koster i dag 257 kroner. Det første brevet er frankert med frimerker for nettopp 257 kroner. Resultatet? Portoetiketten viser 0 kroner, fordi hele beløpet er dekket av frimerker. Dette er et sjeldent og attraktivt objekt for samlere.

Rek-brev med delvis frimerkefrankering

Det andre brevet er frankert med 2 x Innland-frimerker, som i dag tilsvarer 2 x 25 kroner = 50 kroner. For å nå totalprisen på 257 kroner, viser portoetiketten 207 kroner. Denne kombinasjonen av frimerker og etikett gjør brevet til en moderne kuriositet med dokumentasjonsverdi.

Hvorfor er dette interessant?

Posthistorisk verdi: Brevene viser hvordan porto beregnes i en tid med både frimerker og digitale etiketter.

Samlerverdi: Slike objekter blir sjeldne over tid, spesielt når frimerker gradvis fases ut.

Estetikk: Frimerker er små kunstverk – og kombinasjonen med moderne etiketter gir et unikt uttrykk.

Tips til samlere

Ta vare på rekommanderte brev med frimerker – de blir stadig mer uvanlige.

Dokumenter dato og opprinnelse, da dette øker verdien.

Vurder å inkludere slike brev i tematiske samlinger om norsk posthistorie.

Tubfrim – en norsk tradisjon som lever videre med Skanfil

 Tubfrim – en norsk tradisjon som lever videre med Skanfil

I over 100 år har Tubfrim vært et kjent navn blant frimerkesamlere og veldedige initiativer i Norge. Det hele startet i 1928, da Tubfrim ble etablert for å bekjempe tuberkulose – en sykdom som på den tiden rammet mange. Ideen var enkel, men genial: samle inn brukte frimerker og selge dem videre for å finansiere kampen mot sykdommen. Siden den gang har millioner av frimerker gått gjennom Tubfrims hender, og inntektene har støttet både tuberkuloseforebygging og tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser.

Fra tuberkulose til samfunnsnytte

Tubfrim har alltid hatt et sosialt formål. Etter hvert som tuberkulose ble mindre utbredt, ble midlene i større grad brukt til prosjekter som gir barn og unge med spesielle behov bedre livskvalitet. Frimerkesamling ble dermed ikke bare en hobby, men også en måte å bidra til fellesskapet.

Skanfil – ny samarbeidspartner

I dag er frimerkesamling fortsatt populært, men markedet har endret seg. For å sikre fortsatt innsamling av frimerker har eierne av Tubfrim inngått samarbeid med Skanfil, Norges største aktør innen frimerkeauksjoner. Skanfil har lang erfaring med kjøp og salg av frimerker og samlerobjekter, og gjennom deres plattform https://www.skanfil.no blir frimerkene solgt til samlere over hele landet.

Dette samarbeidet betyr:

Effektiv håndtering: Skanfil tar imot frimerkene og sørger for profesjonell vurdering.

Auksjoner med bred rekkevidde: Frimerkene legges ut på nettauksjoner, slik at de når et stort publikum.

Fortsatt støtte til gode formål: Overskuddet går til Nasjonalforeningen for folkehelses arbeid for barn og unge med funksjonsnedsettelser og til forebyggende helsearbeid.

Julehilsen fra Skanfil til sine bidragsytere

Praktiske tips for frimerkesamlere – hva gjør du med en arvet samling?

Mange har arvet en frimerkesamling og lurer på hva de skal gjøre med den. Her er noen råd:

Ta en titt før du gir den bort

Frimerker er ofte små kunstverk med historisk verdi. Det kan være spennende å bla gjennom samlingen og se hva som finnes.

Vurder om du vil beholde den

Frimerkesamling kan være en givende hobby. Hvis du har tid og interesse, kan dette være starten på noe nytt.

Sjekk verdien

Større eller eldre samlinger kan ha en viss verdi. Ta kontakt med en frimerkehandler eller en lokal filatelistklubb for vurdering.

Hvis du ikke ønsker å beholde samlingen

Da kan du donere frimerkene til Nasjonalforeningen for folkehelsen via Tubfrim/Skanfil. På den måten støtter du et godt formål og gir frimerkene nytt liv.

En tradisjon med mening

Tubfrim er mer enn frimerker – det er en del av norsk kulturhistorie og et eksempel på hvordan små handlinger kan gjøre stor forskjell. Ved å levere frimerker til Tubfrim, bidrar du til å bevare en tradisjon og støtte et viktig samfunnsarbeid.

Sluttsalg av enkelte frimerker

Sluttsalg 2026: Nå gjelder det å følge med – flere norske frimerker forsvinner fra markedet

For norske frimerkesamlere er det sjelden at Posten annonserer et så omfattende sluttsalg som det som nå skjer frem mot 1. februar 2026. Dette er en viktig nyhet for alle som samler moderne Norge, for flere av frimerkene som trekkes tilbake har hatt svært korte salgsperioder, små opplag – og vil etter all sannsynlighet bli vanskelige å få tak i senere.

En stille, men betydningsfull kunngjøring

Posten opplyser at en rekke frimerker og samleprodukter tas ut av salg fra 1. februar 2026, og at siste frist for bestilling i nettbutikken er 31. januar 2026. Dette betyr at samlere har et svært begrenset tidsvindu til å sikre seg utgaver som i fremtiden kan bli ettertraktede sjeldenheter.

Slike sluttsalg skjer fra tid til annen, men omfanget denne gangen – kombinert med de korte salgsperiodene – gjør situasjonen spesielt interessant.

Hvorfor blir disse frimerkene sjeldne?

Flere av frimerkene som nå forsvinner har:

• Uvanlig korte salgsperioder, noen bare måneder
• Små opplag, ofte langt lavere enn tidligere års standard
• Begrenset distribusjon, der enkelte kun har vært tilgjengelige via nettbutikken
• Minimal oppmerksomhet i samlermiljøet, noe som betyr at få har kjøpt dem inn til samlinger

Når frimerker med slike kjennetegn trekkes tilbake, oppstår det ofte en situasjon der etterspørselen øker i ettertid – mens tilgangen er minimal. Det er nettopp slike forhold som skaper fremtidige rariteter.

Hva bør samlere gjøre nå?

For deg som samler Norge, enten bredt eller tematisk, er dette et godt tidspunkt å:

• Gå gjennom utgivelseslistene for 2024–2025 og sjekke hva du mangler
• Bestille frimerker du er usikker på om du har, før de forsvinner
• Vurdere hefter og miniark, som ofte har enda lavere opplag enn enkeltmerker
• Sikre deg spesialprodukter, som førstedagsbrev og presentasjonsmapper

Når frimerker først er ute av Postens sortiment, er det sekundærmarkedet som gjelder – og prisene kan stige raskt dersom opplagene er små.

Et historisk skifte i norsk frimerkeproduksjon

Samtidig som sluttsalget annonseres, innfører Posten en ny prismodell for brevpost fra 1. februar 2026, med nye valørløse frimerker i kategoriene Lite, Stort og Ekstra stort. Dette markerer et tydelig skifte i hvordan norske frimerker utformes og brukes.

Når nye systemer innføres, blir ofte de siste utgavene fra den gamle modellen ekstra interessante for samlere – spesielt når de har korte livsløp.

Avslutning

Sluttsalg 2026 er en påminnelse om hvor raskt moderne frimerkehistorie skrives. For samlere som følger med, er dette en sjelden mulighet til å sikre seg fremtidens sjeldenheter før de forsvinner for godt.

Alle disse frimerken vil fortsatt være gyldige til frankering av brev også etter at sluttsalget er over.

31. januar 2026 er siste sjanse – etter det er løpet kjørt.

Sluttsalg - Nettbutikk - posten.no

En portoetikett utenom det vanlige

 

En portoetikett utenom det vanlige: Business Parcel Return på hodet

Blant frimerkesamlere finnes det få ting som skaper mer begeistring enn uventede trykkfeil og produksjonsavvik. De er små glimt av tilfeldigheter – øyeblikk der maskiner, rutiner eller mennesker har gjort noe litt annerledes enn planlagt. Og nettopp derfor blir slike rariteter ofte ettertraktede samleobjekter. I dag handler det om en portoetikett som skiller seg ut på en måte de færreste noen gang får se.

En merkelig detalj – bokstavelig talt snudd på hodet

Den aktuelle portoetiketten ser ved første øyekast helt normal ut. Standard layout, standard farger, standard informasjon. Men så legger man merke til noe: en ekstra tekstlinje, trykket i engelsk, som står opp-ned i forhold til resten av etiketten. Teksten lyder:

Business Parcel Return

Det virker som om teksten er hentet fra et internt system eller en testmal som aldri skulle ha blitt med på den ferdige etiketten.

Hvorfor skjer slike feil?

Portoetiketter produseres i store volum, ofte på automatiserte maskiner som kombinerer forhåndstrykt materiale med variabel data. En feil kan oppstå hvis:

• en testlinje ikke fjernes før produksjon

• en mal lastes inn feil

• en etikett rulles gjennom maskinen i feil retning

• en operatør gjør en liten, men betydningsfull justering

Når slike avvik skjer, blir de som regel fanget opp og destruert. Derfor er det ekstremt sjeldent at de faktisk havner på post i bruk – og enda sjeldnere at en frimerkesamler får tak i dem.

Hvor sjelden er dette?

Rariteter på portoetiketter er generelt uvanlige, men en opp-ned tekst som dette, og attpåtil på engelsk, er noe de fleste samlere aldri har sett. Det finnes knapt dokumenterte eksempler, og når slike objekter dukker opp, blir de ofte omtalt i samlermiljøer som små sensasjoner.

Slike funn er ikke nødvendigvis verdifulle i kroner og øre, men de har en helt egen sjarm. De forteller en historie om produksjonsprosesser, om tilfeldigheter og om hvordan selv moderne, digitale systemer kan skape små feil som blir store samtaleemner.

Et lite mysterium i samlerverdenen

Hva var hensikten med teksten? Hvorfor ble den trykket opp-ned? Var det en intern kode, en testlinje, eller en del av et system for returhåndtering som aldri skulle ha vært synlig for mottakeren?

Vi vet kanskje aldri svaret. Men det er nettopp det som gjør slike objekter så fascinerende. De gir rom for spekulasjon, nysgjerrighet og historiefortelling – alt det som gjør frimerkesamling til mer enn bare papir og lim.

Avslutning

En portoetikett med opp-ned-trykket Business Parcel Return er et funn som minner oss om at selv i en verden av automatisering og presisjon finnes det fortsatt plass til det uventede. Og for samlere er det nettopp disse små avvikene som gjør hobbyen levende og spennende.

Hvis du sitter på en slik etikett, har du ikke bare et stykke posthistorie – du har en liten kuriositet som svært få andre noen gang får se.

Horizon‑etikettene med dronning Elizabeth forsatt i bruk

Horizon‑etikettene med dronning Elizabeth IIs ikoniske profil er nå blitt en del av posthistorien. Etter hennes bortgang i 2022 gikk Royal Mail over til nye etiketter med kong Charles III, og de gamle QEII‑versjonene forsvant stille ut av bruk.

Men ikke helt; dette merket er brukt på en rekommandert sending fra Storbritania til Norge i desmber 2025.

Feilstemplinger fra januar 2026 - del 1

  Feilstemplinger fra januar 2026 - del 1

Det kan se ut som om Posten Norge gikk rett fra 2025 til 2027.

Frimerket sitter på et brev som ble mottatt i begynnelsen av januar 2026.

Feilstemplinger fra desember 2025 - del 3

Feilstemplinger fra desember 2025 - del 3

Her vises noen frimerker som er stemplet 51. desember 2025.

God jul og godt nyttår!

God jul og godt nyttår!

Årets frimerker 2025

Posten Norge har også  i år utgitt et postkort som viser årets frimerkeutgivelser.  Det er i alt 23 flotte frimerker og ett miniatyrark.  

Dette miniarket må være et av verdens peneste frimerker i år.

Frimerkene med kringkastingens historie finnes også i et prestisjehefte.  Prestisjeheftet er på 26 sider og inneholder både tekst og bilder om kringkastingens historie i Norge. I prestisjeheftet er frimerkene trykt på gummiert papir på egne frimerkeark. De fire vanlige frimerkene er utgitt med selvklebende papir. For å sikre en komplett samling må også dette heftet være med. Det er kun utgitt 2250 hefter. 

Feilstemplinger fra desember 2025 - del 2

Feilstemplinger fra desember 2025 - del 2

Her vises et frimerke som er stemplet 95. desember 2025. 

Feilstemplinger fra desember 2025 - del 1

Feilstemplinger fra desember 2025 - del 1

Her vises et par frimerker som er stemplet 94. januar 2025.

Feilstemplinger fra november 2025 - del 1

Feilstemplinger fra november 2025 - del 1

Her vises et frimerke som er stemplet 48. november 2025.

Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 5

Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 5

Her vises et frimerke som er stemplet 55. oktober 2025.

Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 4

 Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 4

Her vises 3 frimerker som er stemplet 53. oktober 2025.

Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 3

 Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 3

Her vises et frimerke som er stemplet 32. oktober 2025.

Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 2

Oktober 2025 ser ut til å bli svært lang. Vi får håpe vi flere dager slik de siste dagene da vi har hatt 18 grader og sol. Her vises noen frimerker som er stemplet 96. oktober 2025. 

Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 1

Feilstemplinger fra oktober 2025 - del 1

Da er vi i gang med oktober og faktisk er vi kommet til 47. oktober 2025

Feilstemplinger fra september 2025 - del 9

Feilstemplinger fra september 2025 - del 9

Her vises tre frimerker som er stemplet 54. september 2025

Feilstemplinger fra september 2025 - del 8

Feilstemplinger fra september 2025 - del 8

Her vises et par frimerker som er stemplet 47. september 2025

Feilstemplinger fra september 2025 - del 7

Feilstemplinger fra september 2025 - del 7

Her vises et frimerke som er stemplet 45. september 2025 

Feilstemplinger fra september 2025 - del 6

Feilstemplinger fra september 2025 - del 6

Her vises et frimerke som er stemplet 42. september 2025 

Feilstemplinger fra september 2025 - del 5

Feilstemplinger fra september 2025 - del 5

Her vises et frimerke som er stemplet 39. september 2025 

Feilstemplinger fra september 2025 - del 4

Feilstemplinger fra september 2025 - del 4

Selvfølgelig finner vi et frimerke som er stemplet 38. september 2025

Feilstemplinger fra september 2025 - del 3

Feilstemplinger fra september 2025 - del 3

Her vises et frimerke som er stemplet 37. september 2025

Feilstemplinger fra september 2025 - del 2

Feilstemplinger fra september 2025 - del 2

Her vises tre frimerker som er stemplet 33. september 2025

Feilstemplinger fra juli 2025 - del 2

Feilstemplinger fra juli 2025 - del 2

Her vises et frimerke som er stemplet 32. juli 2025

Nk 2155 Verdensdagen for psykisk helse

Den 10 oktober utgis et nytt frimerke for å markere verdensdagen for psykisk helse.

Her vises et frimereke som er stemplet den 6. oktober og som jeg fikk i posten 8. oktober. 

Nk 2155 Verdensdagen for psykisk helse

Motiv: Sommerfugl og to ansikter

Design: Camilla Kvien Jensen

Verdi: Kr 31 (innland 50 g)

Utgitt i rull à 100 frimerker

Opplag: 232 000 frimerker

Papirtype: Rull: Securepost 178 grs. self-adhesive stamp paper with glassine backing

Trykk: Offset fra Joh. Enschedé Security Print, Nederland

Byttehelg og auksjon i Drammen 21. - 23. november 2025

Drammen filatelistklubb arrangerer en byttehelg og auksjon i Drammen 21. - 23. november 2025. Ta turen til Drammen denne helgen for å treffe nye og gamle samlervenner.

Stedet er Bragernes menighetshus rett på nedsiden av Bragernes kirke.

Feilstemplinger fra september 2025 - del 1

Feilstemplinger fra september 2025 - del 1

Her vises et frimerke som er stemplet 74. september 2025

Feilstemplinger fra august 2025 - del 1

Feilstemplinger fra august 2025 - del 1

Her vises et frimerke som er stemplet 39. august 2025

Feilstemplinger fra juli 2025 - del 1

Feilstemplinger fra juli 2025 - del 1

Her vises et frimerke som er stemplet 34. juli 2025

Feilstemplinger fra juni 2025 - del 4

Feilstemplinger fra juni 2025 - del 4

Her vises et par frimerker som er stemplet 37. juni 2025 

Feilstemplinger fra juni 2025 - del 3

Feilstemplinger fra juni 2025 - del 3

Her vises et frimerke som er stemplet 31. juni 2025

Feilstemplinger fra juni 2025 - del 2

Feilstemplinger fra juni 2025 - del 2

Her vises et frimerke som er stemplet 33. juni 2025

Norske varianter - 2025-02 - Nk 1973 Julefrimerke 2017

Norske varianter - 2025-02 - Nk 1973 Julefrimerke 2017

Nye norske trykktilfeldigheter - varianter på frimerker.

Her vises Nk 1973 som ble utgitt 10. november 2017

Er det de høye strømprisene som har ført til at de har gått over til svakere belysning i huset på landet? Det er dårlig med lys fra vinduene på dette frimeket. Til vanlig er det et kraftig gult lys som også lyser opp bakken på utsiden.

Frimerket er trykket hos Joh. Enschedé Security Print, Nederland som tidligere var kjent for god kvalitet på sine trykte produkter.

Slik ser frimerket ut til vanlig.

Norske varianter - 2025-01 - Nk 1944 og 1945 Fyrtårn V

Norske varianter - 2025-01 - Nk 1944 og 1945 Fyrtårn V

Nye norske trykktilfeldigheter - varianter på frimerker.

Her vises Nk 1944 og 1945 som ble utgitt 1. oktober 2016.

Frimerkene har en lys blå farge. Til vanlig er det en mye mer friskere farge på disse to merkene.

De to frimerkene med Sklinna fyr er heller ikke like. Det ene har et gråskjær på bakken, mens det til høyre har en mer blågrønn farge på bakken.

Frimerkene er trykket hos Joh. Enschedé Security Print, Nederland som tidligere var kjent for god kvalitet på sine try

Slik ser frimerkene ut til vanlig.

kte produkter.