Nytrykk av Posthorn 3 kr – og enda en vannskandale (NK 1564)

Nytrykk av Posthorn 3 kr – og enda en vannskandale

Posthornserien er selve ryggraden i norsk frimerkehistorie, og nytrykkene pleier å være trygge, solide og samlervennlige. Derfor var det knyttet stor spenning til årets nytrykk av Posthorn 3 kr (NK 1564) – spesielt etter sommerens sjokk, da kattefrimerkene kollapset fullstendig i vann.

Dessverre: historien gjentar seg.

Nytrykket – fakta og detaljer

• Frimerke: Posthorn 3 kr (NK 1564)

• Trykningsdato: 05.03.2026

• Format: Ark à 50 frimerker med arktopp

• Pris:

  • Frimerke: kr 3

Dette er et klassisk posthornmotiv – blått, gullrammet og med den ikoniske kronen og posthornet. En utgave som normalt ville vært helt uproblematisk å vaske og sette i albumet.

Men ikke i år.

Vann-testen: Full kollaps

Etter den katastrofale opplevelsen med kattefrimerkene i sommer, var det umulig å ikke være nervøs da jeg la dette nytrykket i vann. Ville det tåle vask? Ville motivet holde seg?

Svaret kom raskt – og brutalt:

Merkebildet løser seg opp i vann.

• Fargene slipper papiret

• Motiv og tekst forsvinner

• Overflaten flaker av

• Til slutt sitter man igjen med et blankt, hvitt papirfragment

Dette er nøyaktig samme feil som på kattefrimerkene. Et frimerke som ikke tåler vann er i praksis ubrukelig for tradisjonell filateli.

Hvor alvorlig er dette?

Dette er en ny skandale – og kanskje enda mer alvorlig enn sommerens hendelse. Posthornserien er en av Norges mest brukte og mest samlede frimerkeserier. At et nytrykk i denne serien ikke tåler vann, er et dramatisk avvik fra standarden.

Konsekvensene er store:

• Samlere kan ikke vaske frimerkene av konvolutter

• Bruksstempler kan ikke bevares på albumvennlig måte

• Posthistoriske objekter mister verdi ved vask

• Nytrykket blir vanskelig å bevare i god stand

• Tilliten til kvaliteten på moderne selvklebende frimerker svekkes ytterligere

Dette er ikke en bagatell – det er en systemfeil.

To skandaler på ett år

Først kattefrimerkene. Nå posthornet.

Begge utgivelser fra 2026 viser samme alvorlige svakhet: trykket tåler ikke vann. Dette er ikke normalt for selvklebende frimerker, og det tyder på at noe er fundamentalt galt i produksjonen.

Konklusjon

Nytrykket av Posthorn 3 kr (NK 1564) fra 2026 tåler ikke vann. Motivet løser seg opp og frimerket blir ødelagt. Dette er en ny filatelistisk skandale – og en utgave samlere må behandle med ekstrem forsiktighet.

Endelig gode nyheter – de nye frimerkene tåler vann!

Endelig gode nyheter – de nye frimerkene tåler vann!

Etter sommerens sjokkopplevelse, der kattefrimerkene bokstavelig talt mistet motivet og endte som fargeløse små papirbiter, var spenningen stor da jeg skulle teste de nyeste utgivelsene fra Posten Norge. Ville også disse frimerkene løsne fra konvoluttene som de skulle – eller ville jeg stå igjen med enda en bunke ødelagte samlerobjekter?

Heldigvis: Denne gangen gikk alt som det skulle.

Vann-testen: Insekter og Norge Rundt 50 år

Jeg har nå vasket både:

• NK 2172–2173 – Insekter (Trehumle og Honningbie)

• NK 2171 – Norge Rundt 50 år (Katten i treet)

Og resultatet var en ren lettelse. Frimerkene:

• løsnet enkelt fra konvoluttpapiret

• beholdt fargene

• fikk ingen skader i motivet

• oppførte seg slik moderne selvklebende frimerker skal oppføre seg

Etter sommerens katastrofe var dette nesten som å få tilbake troen på samlerhverdagen.

Slik oppførte frimerkene seg i vann

1. Limet slapp kontrollert

Selvklebende lim kan være uforutsigbart, men både insektfrimerkene og Norge Rundt‑frimerket slapp papiret uten dramatikk. Ingen flassing, ingen oppløsning av motivet – bare en jevn og rolig løsrivelse.

2. Fargene holdt seg perfekt

Der kattefrimerkene mistet både bilde og tekst, sto disse fjellstøtt. Motivene – humle, bie og den berømte katten i treet – var like klare etter vask som før.

3. Papiret holdt formen

Ingen krølling, ingen mykhet, ingen fiberløsning. Dette er en merkbar forbedring fra tidligere utgivelser.

En etterlengtet lettelse

Det er sjelden man sitter med hjertet i halsen mens man legger frimerker i vann – men etter sommerens skandale var det umulig å ikke være nervøs. Derfor var det ekstra godt å se at Postens nye utgivelser holder mål.

Her vises bilder av de nyvaskede frimerkene, trygt løsnet fra konvoluttene og klare for albumet.

Konklusjon

De nye frimerkene fra oktober 2026 – både Insekter og Norge Rundt 50 år – tåler vann og lar seg vaske uten problemer. Etter en sommer med ødelagte kattefrimerker er dette en svært positiv utvikling.

Dette er frimerker som både tåler bruk og fortjener en plass i samlingen.

 

Norge Rundt 50 år – et frimerke med ditt favorittprogram (NK 2171)

Den 2. oktober 2026 markerer Posten Norge et av landets mest folkekjære TV-programmer med et eget jubileumsfrimerke: Norge Rundt 50 år. I fem tiår har programmet vært et fast innslag i norske hjem – en ukentlig reise gjennom små, varme og ofte kuriøse historier fra hele landet.

Motivet på frimerket, «Katten i treet», er en perfekt hyllest til nettopp det Norge Rundt står for: hverdagslige øyeblikk som får oss til å smile.

Et program som ble allemannseie

Norge Rundt hadde sin første sending 2. oktober 1976, og ble raskt et symbol på folkelighet og ekte møter med mennesker. Programmet ble skapt for å gi plass til de små historiene som ikke alltid passet inn i Dagsrevyen – men som likevel traff norske seere midt i hjertet.

Gjennom 50 år har Norge Rundt levert rundt 12 000 reportasjer og møtt mer enn 150 000 mennesker – alt fra ildsjeler og frimerkesamlere til treskjærere, dyreeiere, oppfinnere og friluftsfolk. Mangfoldet i norsk hverdagsliv har sjelden vært bedre dokumentert enn i dette programmet .

Distriktskontorene står for reportasjene, mens sendingene sys sammen i Bergen. Programlederrollen går på rundgang – hele Norge er programmets studio.

Hvorfor dette frimerket betyr noe

Norge Rundt har holdt seg imponerende populært gjennom alle tiårene. Kanskje fordi programmet minner oss om noe grunnleggende: gleden i det hverdagslige, og fascinasjonen over alt folk får til – ofte med tålmodighet, kreativitet og en god dose humor.

Frimerket fanger denne stemningen. Motivet «Katten i treet» er både humoristisk og gjenkjennelig – akkurat slik Norge Rundt har vært siden starten.

Filatelistiske fakta

• Utgivelsesdato: 02.10.2026

• Nummer: NK 2171

• Motiv: Katten i treet

• Design: Camilla Kvien Jensen

• Foto: Frode Fimland

• Verdi: Kr 28 (Norge lite)

• Format: 36 × 25 mm

• Utgitt i: Rull à 100 frimerker

• Opplag: 1 030 000 frimerker

• Papir:

  • Rull: Securpost 178 g selvklebende med glassine-bakpapir

  • Filateliproduksjon: Securpost 178 g selvklebende

• Trykk: Offset, Joh. Enschedé Security Print, Nederland

En jubileumsutgivelse med sjel

Dette frimerket er mer enn en markering av et TV-program – det er en hyllest til norsk hverdagskultur. Norge Rundt har dokumentert små øyeblikk som ellers ville gått tapt, og frimerket blir dermed et lite stykke kulturhistorie i seg selv.

Når du legger dette inn i samlingen, legger du samtidig inn 50 år med smil, nostalgi og ekte historier fra folk flest.

Nye norske insektfrimerker – Trehumle og honningbie (NK 2172–2173)

 

Nye norske insektfrimerker – Trehumle og honningbie (NK 2172–2173)

Den 3. oktober 2026 utgaPosten Norge to nye frimerker med motiv fra insektverdenen – en hyllest til pollinatorene som holder økosystemene våre i gang. Serien består av trehumle og honningbie, begge designet av Hanne Karlsrud Bye og trykket hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland .

Hvorfor insekter?

Insekter er helt avgjørende for naturen og matproduksjonen. Rundt 75 % av verdens matplanter er avhengige av insektpollinering, og nesten 90 % av ville blomsterplanter trenger insekter for å spre seg videre . Samtidig viser Artsdatabankens rødliste at en tredjedel av villbieartene i Norge er truet – en utvikling som gjør denne frimerkeutgivelsen både aktuell og viktig.

Motivene

• Trehumle – en av Norges vanligste humler, lett gjenkjennelig med brun mellomkropp og hvit bakstuss. Den er blant de første humlene om våren og en viktig pollinator for tidligblomstrende planter som selje og hestehov .

• Honningbie – et sosialt insekt som lever i bikuber og er helt sentral i landbruket. Den pollinerer mange av de samme plantene som humlene, og produserer både honning og bivoks .

Filatelistiske fakta

• Utgivelsesdato: 03.10.2026

• Nummer: NK 2172–2173

• Motiv: Trehumle, honningbie

• Verdi: Kr 46 (Norge stort) × 2

• Format: 30 × 38 mm

• Opplag: 545 000 av hvert motiv

• Trykk: Offset

• Papir:

  • Ark: 246 g selvklebende frimerkepapir

  • Filateliproduksjon: 178 g TR8 selvklebende frimerkepapir

• Utgitt i: Ark à 10 frimerker

En utgivelse med både natur- og samlerverdi

Pollinatorenes tilbakegang gjør disse motivene mer enn bare estetiske – de er små informasjonsbærere om en viktig miljøutfordring. For samlere gir utgivelsen to tydelige og lett identifiserbare motiver, solid trykkkvalitet og et moderat opplag som gjør dem interessante både i bruk og i ubrukt stand.

Nytt frimerke allerede i bruk - Nk 2173 Honningbie

Nytt frimerke allerede i bruk – honningbie stemplet 30. september

Nk 2173 Honningbie

I dag kan jeg vise et nytt eksempel på et frimerke som har blitt tatt i bruk før utgivelsesdatoen. Frimerket med motiv honningbie, som etter planen skal utgis 3. oktober 2026, har dukket opp på et brev stemplet 30. september – altså tre dager for tidlig.

Honningbien er ett av to insektsmotiver i den kommende utgivelsen, designet av Hanne Karlsrud Bye og trykket i Nederland. Frimerket inngår i en serie som setter fokus på pollinerende insekter og deres viktige rolle i naturen og matproduksjonen .

At frimerker tas i bruk før lanseringsdatoen er ikke uvanlig, men alltid like interessant for oss som samler på moderne posthistorie. Slike tidlige bruksdatoer gir små, men fine avvik i samlingen – og er et hyggelig funn når de dukker opp i postkassen.

 

Filos 2026 nærmer seg - Nasjonal Frimerkeutstilling i Oslo

Høsten byr alltid på små høydepunkter for oss som elsker filateli, og i år er intet unntak. Oslo Filatelistklubb inviterer til Filos 2026 – Nasjonal Frimerkeutstilling, og dørene åpnes i Majorstuen kirke 1.–3. oktober. Dette er en av de mest tilgjengelige og hyggelige møteplassene for både nye og erfarne samlere – en utstilling der du kan se, lære, handle, prate og oppdage.

🕰 Åpningstider

• Torsdag 1. oktober: 15–19

• Fredag 2. oktober: 11–16

• Lørdag 3. oktober: 10–16

Mer informasjon finner du hos klubben: https://www.oslofilatelistklubb.no/filos_2026/

🐾 Hva kan du oppleve på Filos 2026?

Et levende miljø for samlere

Utstillingen samler entusiaster fra hele landet. Her møter du folk som har samlet i 60 år – og folk som nettopp har begynt. Det er lav terskel for å stille spørsmål, vise frem funn eller bare slå av en prat om frimerker du er nysgjerrig på.

Posten Norge – til stede alle tre dager

Posten stiller med egen stand, og det betyr ferske produkter, informasjon om nye utgivelser og ofte litt ekstra stemning rundt moderne norsk filateli. For mange er dette en sjelden mulighet til å snakke direkte med folk som jobber med frimerkeutgivelser.

Geir Brunsæl og flere kjente navn

Geir Brunsæl – en av de mest erfarne frimekeekspertene innen norsk filateli – kommer, sammen med flere andre profiler. Det er alltid inspirerende å høre dem dele innsikt om alt fra klassiske utgaver til moderne trykkvarianter.

Salgsstander og gode kjøp

• Oslo FK og Sentrum FK har en egen stand med FDC‑salg. Perfekt for deg som bygger opp en moderne samling eller jakter på hull i albumet.

• Asker og Bærum FK stiller også med egen stand – ofte med et bredt utvalg og gode samtaler om alt fra motivsamling til posthistorie.

Utstillinger og konkurranseklasser

Du får se eksponater fra hele landet – alt fra klassiske Norge‑samlinger til tematiske oppsett, posthistorie, moderne varianter og ungdomsklasser. For nye samlere er dette en fantastisk måte å lære på: du ser hvordan andre bygger opp samlinger, strukturerer materiale og presenterer funn.

🎟 Hvorfor bør du ta turen?

• Du får inspirasjon til egen samling

• Du møter andre som deler samme interesse

• Du kan gjøre gode kjøp og bytte

• Du får se eksponater du ellers aldri ville sett

• Du blir en del av et miljø som ønsker nye medlemmer velkommen

Filos er ikke bare en utstilling – det er et lite frimerkeunivers som åpner seg for tre dager. Enten du samler posthorn, moderne varianter, motiv, klassisk Norge eller bare liker å se hva andre har funnet, så er dette stedet å være.

Vel møtt til Filos 2026!

Majorstuen kirke blir fylt av frimerker, entusiasme og gode samtaler. Ta med nysgjerrigheten – resten ordner seg selv.

Feilstemplinger fra september 2026 – del 2

 Feilstemplinger fra september 2026 – del 2

Når kalenderen tar helt av – 92. september!

I dag presenterer jeg et av de mest spektakulære stemplingsavvikene jeg har sett på lenge. Brevet jeg mottok nå i starten av september 2026, bærer nemlig et stempel datert 92. september. Ja – nittito. En dato som ikke bare er feil, men som tilhører en måned som har fått en helt ny geometri.

For filatelister er dette et funn som umiddelbart får øyenbrynene til å løfte seg. Vi har sett feilstemplinger med feil dag, feil måned, feil år – men en dato som ligger langt utenfor kalenderens grenser, er noe helt annet. Dette er et stempel som har tatt seg full kreativ frihet.

📅 En dato som ikke finnes – og aldri har eksistert

At et stempel viser en dag som ligger utenfor 1–31, betyr at tallhjulet har hoppet dramatisk. Dette er ikke et lite glipp, men et tydelig tegn på at:

• Dagshjulet har rotert flere hakk uten at Postens ansatte har oppdaget det.

• Stempletkan ha vært feilmontert etter rengjøring eller service.

• Slitasje i mekanismen gjør at tallene ikke lenger låser riktig.

• En manuell justering har gått helt galt, kanskje i kombinasjon med hastverk.

Når dagshjulet viser 92, har det passert både 31, 41, 51 og videre – og endt på et tall som ikke har noen som helst kalenderfunksjon.

🔧 Hva kan ha skjedd i praksis?

Stempelet har typisk tre separate hjul: dag, måned og år. Dagshjulet består av en serie tall som skal rotere presist én posisjon av gangen. Hvis låsemekanismen er slitt, kan hjulet:

• hoppe flere posisjoner ved et enkelt trykk

• rotere fritt hvis fjæren ikke holder igjen

• gli videre etter forrige stempling

• havne i en mellomposisjon som ikke kontrolleres

Resultatet blir tall som aldri skulle vært synlige – og som i dette tilfellet gir oss en dato som er ren fantasi.

📬 Hvorfor slike avvik er ekstra interessante

Feilstemplinger som dette er sjeldne. De oppstår gjerne:

• i korte perioder før stemplet blir justert

• når en vikar eller uengasjert ansatt bruker utstyret

• når stemplet har vært i bruk altfor lenge uten service

• når Postens eventuelle kontrollrutiner glipper

For samlere av moderne posthistorie er dette små skatter. De dokumenterer hvordan tekniske svakheter og menneskelige feil fortsatt preger postgangen – selv i 2026, i en tid der mye er digitalisert.

📌 En liten avslutning

Med dette funnet har september 2026 allerede levert en av årets mest kuriøse stemplingsfeil. Et frimerke stemplet 92. september er ikke bare en feil – det er en filatelistisk kuriositet som fortjener sin plass i samlingen.

Feilstemplinger fra september 2026 – del 1

Når oktober kommer en hel måned for tidlig

I dag viser jeg et nytt eksempel på moderne stemplingsavvik – og denne gangen er det et som virkelig får kalenderen til å protestere. Brevet jeg mottok nå i starten av september 2026, bærer nemlig et stempel datert 3. oktober. Altså: en hel måned før tiden.

For oss filatelister er dette selvsagt et lite blinkskudd. Slike avvik er ikke bare morsomme – de er også viktige dokumentasjonstilfeller i en periode der Posten fortsatt bruker en blanding av manuelle og halvautomatiske stemplingsrutiner.

🗓️ En oktober som ikke skulle vært her ennå

At et stempel hopper en dag eller to, er ikke uvanlig. Men når hele måneden forskyves, er det tydelig at noe mer fundamentalt har skjedd. Et stempel som viser 3. oktober mens vi fortsatt befinner oss i første uke av september, er et klassisk eksempel på:

• Feiljustert månedshjul – den mest sannsynlige forklaringen.

• Manuell innstilling som har glidd – særlig hvis stemplingsutstyret er gammelt eller slitt.

• En operatør som ikke har kontrollert datoen før stempling, noe som skjer oftere enn man skulle tro.

Slike avvik er typiske for perioder med høyt tempo, vikarbruk eller slitte stempler som har vært i drift lenge uten service.

Kong Harald V er død

Vår kjære konge gikk bort 28. august 2026.

Feilstemplinger fra august 2026 – del 2

 Feilstemplinger fra august 2026 – del 2

August 2026 fortsetter å overraske – og denne gangen har stemplet virkelig tatt seg en kreativ sving. Jeg viser et frimerke som er stemplet 38. august 2026, en dato som ikke bare er utenfor kalenderen, men som nesten føles som et lite opprør mot hele tidsregningen.

🗓️ Når datoen tar helt av

Feilstemplinger med ugyldige datoer er alltid fascinerende, men 38. august er i en klasse for seg. Det er som om Posten Norge har bestemt seg for at august fortjener noen ekstra dager – kanskje for å få unna litt etterslep, eller kanskje bare fordi postfunksjonæren hadde en god dag.

For oss filatelister er slike avvik små skatter. De viser hvordan postens produksjon av og til lever sitt eget liv, og hvordan en liten feil kan bli et stort samtaleemne i samlermiljøet.

🔧 Hva kan ha skjedd denne gangen?

Det finnes flere plausible forklaringer på en dato som dette, den mest sansynlige årsaken er:

• Feiljustert dato-hjul – Postens medarbeider har kanskje ikke kontrollert at datoen sto riktig før stemplet ble tatt i bruk.

Uansett årsak er resultatet et frimerke som skiller seg ut – og som definitivt fortjener en plass i serien om augusts mest akrobatiske datoer.

📬 Hvorfor slike funn er så populære

Feilstemplinger gir oss et innblikk i postens hverdag, der menneskelige og tekniske feil skaper variasjoner som ellers ikke ville eksistert. De er ikke nødvendigvis sjeldne, men de er alltid interessante – og ofte ganske morsomme.

Et frimerke stemplet 38. august er et perfekt eksempel på hvordan en liten glipp blir til en filatelistisk kuriositet. Det er nettopp slike detaljer som gjør moderne posthistorie levende og samlingen litt mer fargerik.

Feilstemplinger fra august 2026 – del 1

 Feilstemplinger fra august 2026 – del 1

August fortsetter å levere små filatelistiske overraskelser, og dagens funn er av den mer akrobatiske sorten. Jeg viser et frimerke som er stemplet 35. august 2026 – en dato som selvsagt ikke finnes, men som likevel har klart å snike seg gjennom maskineriet og ut på et brev.

🕰️ Når kalenderen tar salto

Feilstemplinger med ugyldige datoer er ikke uvanlige, men de er alltid like fascinerende. De forteller oss noe om hverdagen i sorteringsmaskinene: et lite tastetrykk, en feil innstilling, eller kanskje en maskin som hopper videre til neste tall uten å sjekke kalenderen. Resultatet blir slike små kuriositeter som får samlere til å smile.

En dato som 35. august er ekstra artig fordi den bryter så tydelig med virkeligheten. Det er ikke bare én dag feil – det er en hel uke på avveie. Slike avvik gir oss gode eksempler på hvordan stemplingsutstyr kan feile, og hvorfor det er verdt å følge nøye med på post som kommer inn i samlingen.

Hvordan finner du ut hvor brevet er sendt fra - PIB enhetsnummer

 

🔍 Slik finner du avsenderstedet

Det finnes en enkel og offentlig måte å slå opp enhetsnummeret på:

1. Gå til Postens karttjeneste

Posten har en kartside som viser alle utsalgssteder.

2. Legg inn enhetsnummeret i URL‑en

Du kan skrive inn adressen slik:

https://www.posten.no/en/map?ID=XXXXX

Der XXXXX er enhetsnummeret fra portoetiketten.

3. Kartet viser svaret umiddelbart

Du får opp:

• Butikknavn

• Gateadresse

• Postadresse

• Åpningstider

• Tjenester

🧭 Eksempel: Enhetsnummer 123392

Kode

https://www.posten.no/en/map?ID=123392

Når du åpner denne URL‑en, får du svaret:

✔ REMA 1000 Kvinesdal

Adresse: Austerdalsvegen 3d, 4480 Kvinesdal Postadresse: Postboks 0111, 4490 Kvinesdal

Dette betyr at alle portoetiketter med enhetsnummer 123392 er produsert i denne Post i butikk‑enheten.

🧩 Hvorfor er dette nyttig for filatelister?

For samlere av moderne posthistorie er enhetsnummeret en viktig brikke:

• Du kan dokumentere hvor brevet ble sendt fra

• Du kan følge utrullingen av nye systemer (som SalesApp i 2026)

• Du kan identifisere feilbruk, testetiketter og regionale variasjoner

• Du kan lage samleroversikter over enheter, datoer og etikettversjoner

I overgangsperioder – som nå – er dette ekstra spennende. Nye etiketter dukker opp i postgangen, og enhetsnumrene viser nøyaktig hvilke butikker som har tatt i bruk det nye systemet.

📝 Tips til samlere

• Notér enhetsnummeret på alle moderne etiketter du får.

• Lag en tabell med dato, enhetsnummer, butikk og type etikett.

• Følg med på når nye systemer tas i bruk i ulike fylker.

• Samle første‑dag‑bruk fra hver enhet – de er alltid populære.

Nye portoetiketter i 2026

 

Nye portoetiketter i 2026 – en ny epoke for frankering i Norge

Ny portoetikkett - lite brev Norway - 28 kroner 

Konvolutt franker tmed ny portoetikkett - lite brev Norge - 28 kroner

Legg merke til at det er to varianter med henholdsvis Norge og Norway

I april 2016 publiserte jeg blogginnlegget «Ny norsk portoetikett for frankering», der jeg beskrev hvordan Posten Norge for første gang tok i bruk moderne portoetiketter(PULS). Den gangen var det en liten revolusjon: printere ble installert på postkontorer og Post i butikk, etikettene kom ferdig datert, og de inneholdt både postnummer, enhetsnummer og portobeløp. Det var nytt, uvant – og for mange samlere et spennende tilskudd til moderne posthistorie.

I dag, ti år senere, står vi igjen midt i en overgang. De første nye portoetikettene for 2026‑systemet (SalesApp) dukket opp i juni, og nå rulles de gradvis ut i Buskerud og omkringliggende områder. Overgangen er del av et større moderniseringsløp i Posten, der både opplæring, systemskifte og nye rutiner for kundebehandling inngår.

Tre måter å betale porto på – slik fungerer det i 2026

For privatpersoner finnes det i praksis tre måter å betale porto på. Disse har eksistert parallelt i mange år, men får nå litt nye roller i takt med systemskiftet:

1. Porto­kode – den digitale varianten

Dette er den mest fleksible løsningen for privatpersoner. Du kjøper en kode via Postens nettsider eller app, skriver den direkte på konvolutten, og sender brevet uten å måtte oppsøke et utsalgssted. Koden fungerer som digital frankering og er gyldig for både innlands- og utlandssendinger.

2. Portoetiketter – når du er på Post i butikk eller postkontor

Dette er etikettene som ble introdusert i 2016, og som nå får en ny generasjon. De skrives ut på stedet, har dato, enhetsnummer og portobeløp, og brukes særlig ved sendinger som krever registrering – som rekommandert og verdibrev. I 2016 ble det understreket at etikettene ikke skulle datostemples i postgangen, siden datoen allerede står på dem .

I 2026 får disse etikettene nytt design, nye systemkoder og en ny teknisk plattform. De første eksemplarene er allerede observert i juni, og opplæringsplaner viser at Buskerud‑området nå er i ferd med å ta dem i bruk.

3. Frimerker – det foretrukne og mest samlervennlige alternativet

Frimerker er fortsatt den mest populære måten å frankere brev på. De er estetiske, historiske og samlerverdien er selvsagt uovertruffen. Frimerker kan kombineres med portoetiketter når det trengs, slik Posten også presiserte i 2016 .

De første nye etikettene: juni 2026

Samlere har allerede mottatt brev med de nye portoetikettene. De skiller seg fra 2016‑versjonen ved at de er knyttet til et nytt system for kundebehandling, registrering og salg. De vil gradvis erstatte dagens etiketter i løpet av høsten.

Det er etikketter for Lite brev, Stort brev, Ekstra stort brev og Rekommandere brev i de ulike størrelsene. Etikkettene har enhetsnummer fra aktuell Post i Butikk (eller postnummer fra Postkontor).

Buskerud er neste store utrullingsområde

Opplæringsplanene viser en rekke Post i butikk‑steder i Buskerud som får besøk i september og oktober. Dette betyr at samlere i regionen kan forvente en bølge av nye etiketter i postgangen de kommende månedene.

Hvorfor er dette interessant for filatelister?

Akkurat som i 2016 er dette en overgangsperiode – og overgangsperioder er gull verdt for moderne posthistorie.

• Nye etiketter betyr nye design, nye koder og nye enhetsnummer.

• Feil og variasjoner er vanlige i oppstartsfasen. I 2016 så vi både feiltekster, feil valører og etiketter som ikke samsvarte med prislisten.

• Regionale forskjeller gir samlere mulighet til å dokumentere når og hvor systemet ble tatt i bruk.

• Første‑dag‑bruk av nye etiketter er alltid ettertraktet.

Kort sagt: Dette er et perfekt tidspunkt å følge med i postkassen.

Avslutning

Ti år etter at portoetikettene ble introdusert i Norge, står vi igjen ved et veiskille. Den nye generasjonen etiketter markerer starten på et nytt system – og en ny epoke for moderne norsk posthistorie.

For oss som samler, dokumenterer og analyserer postens utvikling, er dette en sjelden mulighet til å fange endringer mens de skjer.

Kong Charles III på moderne britiske frimerker

 

Kong Charles III på moderne britiske frimerker – og hvorfor de ikke lenger trenger stempel

I dag viser jeg et bilde av to britiske frimerker med Kong Charles III: et grønt merke på 20 pence og et mørkeblått på £3.60. Begge har det karakteristiske profilportrettet av kongen vendt mot venstre – en tradisjon som går helt tilbake til dronning Victorias tid – men det som virkelig skiller disse frimerkene fra tidligere utgaver, er den digitale Matrix-koden som ligger ved siden av motivet.

Dette er en av de største teknologiske endringene Royal Mail har gjort på mange tiår.

Hva er Matrix-koden – og hvorfor er den der?

Matrix-koden er en unik digital identifikator som er trykt på hvert enkelt frimerke. Den fungerer omtrent som en QR‑kode, men er utviklet spesielt for Royal Mail. Koden gjør det mulig å:

• Sporingsmerke hvert frimerke individuelt Hvert merke får sin egen digitale identitet, noe som gjør det mulig å følge forsendelsen gjennom postens systemer.

• Bekjempe forfalskninger Koden kan leses av Royal Mails maskiner og verifiseres mot en database. Dette gjør det svært vanskelig å produsere falske frimerker.

• Hindre gjenbruk av brukte frimerker Når et brev er behandlet, registreres koden som brukt. Dermed kan ikke frimerket brukes på nytt – selv om det ikke er fysisk stemplet.

• Automatisere postgangen Maskiner kan lese koden raskt og presist, noe som gir mer effektiv sortering og håndtering.

Derfor trenger ikke disse frimerkene stempel

Tradisjonelt har stempling vært nødvendig for å markere at et frimerke er brukt. Uten stempel kunne det løsnes fra konvolutten og brukes igjen.

Med Matrix-koden er dette ikke lenger nødvendig.

Når brevet passerer gjennom Royal Mails sorteringssystem, blir koden digitalt registrert som brukt. Dermed er frimerket deaktivert, og det spiller ingen rolle om det får et fysisk stempel eller ikke. Mange brev med slike frimerker kommer faktisk frem helt uten stempel, fordi den digitale registreringen er tilstrekkelig.

For oss samlere betyr dette at:

• Stemplingsvariasjoner blir færre

• Ustemplete, men brukte frimerker blir vanlige

• Samlerfokus flyttes mot kodevarianter, trykkforskjeller og produksjonsdetaljer

Dette er en helt ny æra i britisk frimerkehistorie.

En liten filatelistisk refleksjon

Overgangen fra dronning Elizabeth II til Kong Charles III markerer et historisk skifte i britisk frimerkeproduksjon. Men det teknologiske spranget med Matrix-koder er kanskje enda større. Det endrer hvordan frimerker brukes, samles og dokumenteres.

Der dronning Elizabeths frimerker representerer kontinuitet, markerer Kong Charles‑utgavene starten på en digital tidsalder der hvert frimerke er sporingsbart, verifiserbart og unikt.

Horizon‑etiketter med dronning Elizabeth II

Horizon‑etiketter med dronning Elizabeth II – nå dukker det opp et nytt brev i august 2026

I januar skrev jeg blogginnlegget “Horizon‑etikettene med dronning Elizabeth fortsatt i bruk”, der jeg viste et eksempel på en britisk Horizon‑etikett med portrettet av dronning Elizabeth II brukt på en rekommandert sending fra Storbritannia til Norge i desember 2025 . Den gang trodde jeg kanskje at dette var et av de siste eksemplene på at Royal Mail fortsatt brukte etiketter med den avdøde dronningen.

Men nå, i august 2026, har det skjedd igjen.

Et nytt rekommandert brev sendt fra Storbritannia til Norge har dukket opp – og også denne gangen er sendingen frankert med en Horizon‑etikett som viser dronning Elizabeth II. Det er nesten litt surrealistisk: flere år etter hennes bortgang i 2022, og lenge etter at Royal Mail offisielt gikk over til etiketter med kong Charles III, dukker dronningens portrett fortsatt opp i aktiv bruk.

Hvorfor brukes disse etikettene fortsatt?

Royal Mail faset ut QEII‑etikettene etter 2022, og de skulle egentlig være helt borte fra daglig bruk . Likevel ser vi at enkelte postkontorer eller terminaler fortsatt har gamle etikettark eller bildefiler i omløp. Mulige forklaringer:

• Restlager: Enkelte britiske postkontorer kan ha hatt et større lager av Horizon‑etiketter enn antatt.

• Feil rutiner ved overgang til Charles III‑etiketter: Ikke alle enheter har oppdatert utstyret samtidig.

Uansett årsak er dette et nytt og interessant eksempel på hvordan moderne postteknologi og logistikk skaper små filatelistiske kuriositeter.

En dronning som nekter å forsvinne fra posthistorien

Dronning Elizabeth II har vært et av verdens mest brukte frimerkemotiver. At hun fortsatt dukker opp på Horizon‑etiketter i 2026, lenge etter sin bortgang, er nesten symbolsk. Hun har preget britisk post i over 70 år – og nå lever motivet videre i form av små, utilsiktede avvik som finner veien helt til Norge.

Feilstemplinger fra juli 2026 - del 2

 

Når tiden går baklengs: Bunadsfrimerket fra 2026 – stemplet som om det var 2020

I dag viser jeg et nytt eksempel på moderne stemplingsavvik, og denne gangen er det et som får selv erfarne filatelister til å heve øyenbrynene. Brevet jeg mottok i juli 2026 er nemlig stemplet 16. juli – men med årstallet 2020.

Det spesielle er at frimerket på brevet er ett av de to bunadsfrimerkene som ble utgitt 2. mars 2026, med motiv av kvinnebunad fra Indre Nordhordland og mannsbunad fra Aust‑Telemark . Et moderne frimerke – men et stempel som insisterer på at vi befinner oss seks år tilbake i tid.

Er dette en tidlig stempling? Eller en ren feil?

La oss ta det viktigste først: Dette kan ikke være en tidlig stempling.

Frimerket ble utgitt 2. mars 2026, og et stempel fra 2020 ligger hele seks år før utgivelsen. Det finnes ingen scenario der et frimerke fra 2026 kan være korrekt stemplet i 2020. Dermed er dette ikke en forveksling av dato – men en feil i årstallhjulet.

Hva kan ha skjedd?

Flere plausible forklaringer peker seg ut:

• Årstallhjulet har glidd tilbake Stemplingsmaskiner har separate hjul for dag, måned og år. Hvis årshjulet ikke låser riktig, kan det falle tilbake til et tidligere tall – i dette tilfellet 2020.

• Slitasje i mekanismen

• Årstallhjulet er ofte det som beveger seg minst, og dermed også det som kan være mest utsatt for slitasje. Et lite hakkfeil kan gi store utslag.

Hvorfor er dette ekstra interessant for samlere?

Feilstemplinger med feil årstall er alltid ettertraktet, men når avviket er så stort – og når frimerket er nyutgitt – blir kombinasjonen enda mer spennende:

• Kontrasten mellom nytt frimerke og gammelt årstall er slående Bunadsfrimerkene fra 2026 er moderne, med ferske motiver og ny produksjon . Å se dem stemplet med 2020 er litt interessant.

• Avviket er lett å dokumentere Det er ingen tvil om at noe er galt – og det gjør objektet perfekt i en moderne posthistorisk samling.

• Feilen er kortvarig Årstallfeil varer sjelden lenge. Maskinen blir justert, og avviket forsvinner. Dermed blir slike brev sjeldne.

• Det gir rom for analyse og diskusjon Filatelister elsker å spekulere i maskinfeil, rutiner og tekniske svakheter. Dette er et prakteksempel.

Avslutning

Dette brevet fra juli 2026 med stempel fra 2020 føyer seg inn i rekken av moderne stemplingsavvik som gjør samlingen levende. Slike feil minner oss om at selv i et effektivt postsystem finnes det små mekaniske mysterier – og det er nettopp disse som gjør moderne filateli så fascinerende.

Feilstemplinger fra juli 2026 - del1

Feilstemplinger fra juli 2026 – når 17. måneden gjør sitt inntog

I et tidligere innlegg om feilstemplinger fra mars 2026 reflekterte jeg over hvordan små avvik i Postens maskiner skaper store gleder for oss filatelister. Nå, midt i juli 2026, dukker det opp nye eksempler – denne gangen med datoer som tilsynelatende har tatt seg en tur ut av kalenderen.

Jeg har mottatt flere brev i juli der stemplene viser datoer som:

Stemplet den 16, i den 17. måneden

Stemplet den 17, i den 17. måneden

Altså: juli 2026, men med en ny ekstra måned presset inn mellom tallene. Det er nesten som om maskinen har funnet opp sin egen kalenderlogikk.

Hva kan ha skjedd?

For filatelister er slike avvik alltid interessante, og det finnes flere plausible forklaringer:

• Maskinfeil i datohjulet Stemplingsmaskiner har roterende hjul for dag, måned og år. Dersom et hjul ikke faller riktig i spor, kan det vise en måned som ikke eksisterer – som «17». Dette skjer gjerne når maskinen er nyjustert eller når et hjul har hoppet et hakk.

• Feil ved manuell innstilling I perioder med ferieavvikling og vikarer kan manuell stempling føre til at operatøren overser at tallene står feil. Det er fort gjort når tempoet er høyt og brevmengden stor.

• Slitasje eller dårlig låsing av tallhjul Gamle stemplingsmaskiner kan ha slitte låsepunkter. Da kan tallene bevege seg litt mellom hvert trykk – og plutselig står man der med en 17. måned.

Hvorfor er dette interessant for samlere?

Feilstemplinger er små tidsvitner. De dokumenterer:

• driften av Postens maskiner,

• rutiner og avvik,

• tekniske svakheter,

• og ikke minst den menneskelige faktoren.

For oss som samler moderne posthistorie, er dette gull. Det gir innsikt i hvordan dagens postsystem fungerer – og ikke fungerer. Dessuten er slike stemplinger ofte kortvarige. Maskinen blir justert, feilen forsvinner, og kun et lite antall brev bærer sporene.

En liten avslutning

Juli 2026 har altså gitt oss en ny runde med stemplingsavvik – denne gangen med en kreativ «17. måned». Slike små kuriositeter gjør moderne filateli levende, og de gir oss materiale som både kan dokumenteres, diskuteres og glede samlere i mange år fremover.

Nye norske trykktilfeldigheter – NK 1878 (2014) i blek variant

Når vikingene mister fargene – nye blekede varianter av NK 1878

I 2014 kom den populære frimerkeserien NK 1876–1878 – Vikinger, en hyllest til norsk historie, sjøfart og ikoniske kulturmotiver. Serien har vært en favoritt blant samlere, ikke bare på grunn av motivene, men også fordi den kombinerer moderne trykkteknikk med historisk estetikk. Seilet – det kraftige, røde symbolet på styrke og fremdrift – har vært selve signaturen på motivet.

Men i dag skjedde noe uventet.

Jeg mottok et brev frankert med to frimerker som ikke lignet originalen i det hele tatt. Frimerkene var forøvrig ikke stemplet. Seilet, som normalt er dyprødt, var helt bleket og fargeløst. Det så nesten ut som et spøkelsesskip – en vikingbåt som hadde mistet sin kraft og identitet.

Og igjen peker alt mot samme trykkeri: Joh. Enschedé Security Print, Nederland.

⚓ Den nye varianten – et bleket seil og et blekt inntrykk

På brevet jeg mottok er seilet:

• helt uten rødfarge

• fargeløst og nesten transparent

• uten kontrast mot bakgrunnen

• uten den visuelle tyngden som definerer originalen

Det ser ut som om trykkfargen aldri har festet seg, eller at et lag mangler fullstendig. Dette er ikke en subtil nyanseforskjell – det er en dramatisk avvikende variant.

Jeg viser her:

• Bilde av den nye blekede varianten

   

  
  
  

• Bilde av originalen slik den skal se ut

   

  

For samlere er dette en gavepakke: en helt ny trykkvariant som ikke tidligere er dokumentert i bredt omfang.

🧭 Hva kan ha skjedd?

Når vi ser på tidligere norske frimerkeutgaver trykket hos Joh. Enschedé, er det dessverre ikke første gang vi ser uventede avvik:

• forskjøvede trykk

• manglende fargepartier

• laminering som slipper

• farger som ikke binder til papiret

Det er vanskelig å si om dette er:

• en produksjonssvikt,

• en feil i fargepåføringen,

• eller en kvalitetskontroll som ikke har fanget opp avviket.

Men én ting er sikkert: dette er en variant som bør dokumenteres.

🪙 Betydning for samlere

Denne typen avvik er akkurat det som gjør moderne filateli spennende:

• Variasjonen er tydelig og lett å identifisere

• Den er synlig uten hjelpemidler

• Den er direkte knyttet til trykkprosessen, ikke slitasje

• Den opptrer på postalt brukt materiale, noe som øker samlerinteressen

For samlere av norske moderne varianter – og for alle som elsker vikingmotiver – er dette en variant som fortjener plass i albumet.

🪓 Konklusjon – vikingene har fått en ny, uventet variant

NK 1878 har fått en ny trykkvariant der seilet er fullstendig bleket. Det er et dramatisk avvik fra originalen, og et nytt eksempel på at Enschedé‑trykkeriet som vanlig ikke leverer den kvaliteten man forventer.