Innbydelse til samlertreff i Hønefoss – lørdag 11. april 2026

 

✉️ Innbydelse til samlertreff i Hønefoss – lørdag 11. april 2026

Tid: 11.00–17.00 Sted: Ullerål kirke, kirkestua i underetasjen (se veibeskrivelse nedenfor) Arrangører: Randsfjord frimerkeklubb & Hønefoss filatelistklubb Inngang: Gratis

Det nærmer seg vårens store møteplass for alle som elsker frimerker, postkort og gode samtaler rundt hobbyen vår. Lørdag 11. april inviterer Randsfjord frimerkeklubb og Hønefoss filatelistklubb til et sosialt og uformelt samlertreff i Hønefoss, og vi håper nettopp du tar turen.

🔄 Bytte, småhandel og samlerglede

Treffet er først og fremst lagt opp som et sted der samlere kan møtes for bytte, kjøp og salg direkte med hverandre. For at dette skal bli så givende som mulig, oppfordrer vi alle til å ta med dubletter, mapper, esker og alt som kan friste andre.

Selv om hovedfokuset er frimerker, brev og postkort, er det også rom for andre samleområder. Har du mynter, sedler, pins eller tegneserier, kan det godt hende noen lar seg friste.

🪑 Noen samlere med eget bord

Enkelte samlere har med seg objekter for salg / bytte

🛍️ Handlere

Du vil også treffe noen handlere. Ta deg tid til å besøke dem – det kan dukke opp både godbiter og overraskelser.

☕ Servering og praktisk info

• Enkel mat, brus og kaffe kan kjøpes (kun kontant betaling)

• God og gratis parkering rett utenfor (ca. 40–50 plasser)

• Arrangementet er åpent for alle, også ikke-medlemmer – ta gjerne med venner som kan være nysgjerrige på hobbyen

🚗 Enkel veibeskrivelse

Kjør RV 290 Hønengata

• Fra sentrum: Ta til venstre før Kiwi etter jernbaneundergangen

• Mot sentrum: Ta til høyre etter Kiwi før jernbaneundergangen

• Følg Krokenveien og deretter Fossekallveien (ca. 800 m)

• Ta så til høyre inn Sagaveien

• Ullerål kirke ligger på venstre side etter ca. 200 m

🌟 Velkommen!

Vi håper mange tar turen til Hønefoss denne dagen – for en god handel, hyggelige samtaler og et sosialt fellesskap mellom oss filatelister.

Vi gleder oss til å se dere!

På vegne av Randsfjord frimerkeklubb og Hønefoss filatelistklubb.

Feilstemplinger fra mars 2026 – del 2

Feilstemplinger fra mars 2026 – del 2

36. mars – når kalenderen tar en ekstra sving

I går kunne jeg vise et frimerke som var stemplet 35. mars, og i dag fortsetter mars-galskapen med et nytt funn: et brev som helt uanstrengt bærer datoen 36. mars. Det er nesten så man må be Posten om å dele kalenderen sin, for den virker langt mer fleksibel enn den vi andre bruker.

Det mest fascinerende med slike feilstemplinger er hvor hverdagslige de ser ut. Ingen skjeve tall, ingen åpenbare maskinfeil – bare et helt vanlig stempel som har tatt seg den frihet å utvide måneden med noen ekstra dager. Kanskje var det en lang vakt. Eller kanskje er mars 2026 rett og slett året der alt kan skje.

En liten samlerglede

For oss som liker å dokumentere postens små avvik, er slike funn rene høydepunkter. De er ikke nødvendigvis sjeldne i klassisk forstand, men de er unike – og de forteller en historie om hvordan posthverdagen faktisk fungerer.

Feilstemplinger fra mars 2026 – del 1

 Feilstemplinger fra mars 2026 – del 1

I slutten av mars 2026 dukket det opp et frimerke som umiddelbart fikk meg til å sperre opp øynene: et stempel datert 35. mars 2026. Ja, du leste riktig – trettifemte mars. Det er ikke hver dag Posten utvider kalenderen på egen hånd.

Slike feilstemplinger er små godbiter for oss filatelister. De forteller historier om travle postkontor, slitne datostempler og menneskelige glipper som – helt utilsiktet – skaper samlerobjekter. Et slikt avvik fra normalen gjør at et ellers ordinært frimerke plutselig får en helt egen sjarm og samleverdi. Det er nettopp disse små kuriositetene som gjør moderne posthistorie så levende.

Og når mars plutselig får fem ekstra dager, kan det nesten se ut som om det ligger an til en usedvanlig lang påske i år. Kanskje påskefreden har senket seg litt tidlig over de som jobber med stempling av post.

Ønsker alle lesere en riktig god påske – med eller uten ekstra kalenderdager.

Norske varianter - 2026-01 - Nk 2139 - Stavanger 900 - med hvit horisontal stripe

Norske varianter - 2026-01 - Nk 2139 - Stavanger 900 - med hvit horisontal stripe 

Nye norske trykktilfeldigheter - varianter på frimerker.

Her vises NK 2139  - Stavanger domkirke utgitt 24. april 2025

Dette frimerket mangler trykkfarger i en tynn horisontal stripe. 

Slutt på nye frimerker i Danmark fra januar 2026

Slutt på nye frimerker i Danmark – og starten på en ny, merkelig æra

Fra 1. januar 2026 satte Danmark et punktum for en over 170 år lang frimerketradisjon. PostNord Danmark sluttet både å distribuere brev og å utgi frimerker. Dermed forsvant også de klassiske danske frimerkene slik vi kjenner dem – perforerte, trykte, katalogiserte og elsket av samlere.

100 g Utland

Inn på scenen kom DAO, et privat distribusjonsselskap som nå håndterer store deler av brev- og pakkeflyten i Danmark. Men DAO utgir ikke frimerker. De utgir brevmerker – et helt annet konsept, både i uttrykk og funksjon.

Og det er nettopp et slikt brevmerke som dukket opp på et brev sendt fra Danmark til Norge. Men historien stopper ikke der: Av en eller annen grunn er brevet stemplet i Østerrike.

DAO-brevmerker: En ny type “frimerke”

DAO-brevmerkene er i praksis små etiketter som fungerer som porto for DAO sine egne brev- og pakkeforsendelser. De er ikke frimerker i posthistorisk forstand, men de har likevel begynt å få en liten plass i samlermiljøet – både fordi de representerer et systemskifte, og fordi de finnes i flere varianter.

Her vises en samlet pakke med alle DAO-brevmerkene, inkludert:

100 g Danmark

250 g Danmark

100 g Danmark Plus

250 g Danmark Plus

100 g Utland

250 g Utland

Blindeforsendelser  

Disse finnes både enkeltvis og i striper på fem, og prisene varierer fra 10 til 92 DKK avhengig av vekt og destinasjon. De er selvklebende, enkle i designet og laget for praktisk bruk – ikke estetikk.

Men nettopp derfor blir de litt interessante for oss samlere: De markerer overgangen fra et nasjonalt postvesen til et fragmentert, privat system. Det er posthistorie i sanntid.

Hvordan i all verden havner et dansk brevmerke på et brev som blir stemplet i Østerrike?

En mulig forklaring er at DAO bruker internasjonale logistikkselskaper som videresender post via sentrale europeiske knutepunkter. Østerrike er et slik transittpunkt.

Feilstemplinger fra februar 2026 - del 4

 

Når Posten oppfinner en ny dato: 31. februar 2026

I dag fikk jeg et brev som fikk meg til å stoppe opp, ta en slurk kaffe – og deretter sjekke kalenderen for sikkerhets skyld. På konvolutten satt to helt ordinære norske frimerker. Men stempelavtrykket? Det var alt annet enn ordinært.

31. februar 2026.

Ja, du leste riktig. Ikke 28. Ikke 29. Ikke engang 30. Nei, Posten har tydeligvis tatt steget fullt ut og introdusert 31. februar, en dato som ikke finnes i noe kjent kalenderverk – verken gregoriansk, juliansk eller i Postens egne interne rutiner (selv om man noen ganger kan lure).

Hvordan i all verden kan dette skje?

Filatelister elsker feil. Jo mer absurd, jo bedre. Men 31. februar er i særklasse. Her er noen mulige forklaringer – alle like sannsynlige som de er usannsynlige:

• Skuddår × 3 Kanskje Posten har innført et nytt super-skuddår? Et slags “trippelskuddår” der februar får 31 dager for å kompensere for alle forsinkelsene i 2025?

• En postansatt med sans for humor

• Det finnes alltid en mulighet for at noen i sorteringen hadde en lang dag og tenkte: “La oss se om noen legger merke til dette.”

Samlerverdi: Hvor sjeldent er et frimerke fra en dato som ikke finnes?

Når et stempel viser en dato som aldri har eksistert, beveger vi oss inn i en egen kategori av filatelistisk raritet. Dette er ikke bare en feil – det er en umulighet.

Slike objekter får ofte ekstra oppmerksomhet fordi:

• Feilen er ekstremt lett å dokumentere.

• Den er umiddelbart synlig og lett å forstå, selv for ikke-samlere.

• Den er morsom – og humor selger.

• Den er sannsynligvis svært sjelden. Hvor mange 31. februar-stempler kan egentlig finnes?

I praksis kan dette bli et lite høydepunkt i en moderne norsk postsamling. Ikke nødvendigvis fordi verdien skyter i været, men fordi objektet har en historie som er langt bedre enn de fleste perfekte stempler.

En filatelistisk påminnelse

Dette er et glimrende eksempel på hvorfor vi aldri må slutte å se nøye på konvoluttene som dumper ned i postkassen. Midt i all automatiseringen finnes det fortsatt rom for små mirakler – eller små katastrofer – alt etter hvordan man ser det.

Og når Posten begynner å lage nye datoer, da vet vi at samlerhobbyen vår aldri kommer til å bli kjedelig.

Et nytt frimerke Nk 2162 – og et merkelig stempel

Et nytt frimerke – og et merkelig stempel

I dag, 3. mars 2026, lå det et brev i postkassen som umiddelbart fanget oppmerksomheten min. Ikke bare fordi det bar et helt nytt frimerke fra gårsdagens utgivelse Bunader, men fordi stempelavtrykket viste en dato som fikk meg til å sperre opp øynene: 27.12.2026.

Et brev stemplet nesten ti måneder inn i fremtiden?

Slike avvik forekommer fra tid til annen, men det er sjelden de er så markante – og enda sjeldnere at de dukker opp på et frimerke som knapt har vært i omløp i 24 timer.

Utgivelsen: Bunader – NK 2162 og NK 2163

Utgivelsen markerer bunadens plass som immateriell kulturarv etter UNESCOs anerkjennelse i 2024. Serien består av to frimerker:

NK 2162 – 46 kroner (Noreg stort som i februar 2026 er 46 kroner)  

Motiv: Kvinnebunad (festdrakt) fra Indre Nordhordland

NK 2163 – 69 kroner (Noreg ekstra stort som i dag i februar er 69 kroner)  

Motiv: Mannsbunad fra Aust-Telemark

Begge frimerkene er designet av Magnus Rakeng, med foto av Ole Ekker / Norsk Flid, og trykt i offset hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland som tidligere var kjent for god kvalitet på sine trykte produkter. Formatet er 30 × 38 mm, og de utgis i ark à 10 frimerker.

Opplagene er som følger:

100 000 eksemplarer av NK 2162

145 000 eksemplarer av NK 2163

Papiret er et kraftig 246 g selvklebende frimerke­papir for ark, mens filateliproduksjonen bruker 178 g TR8-papir. 

Hvordan kan et slikt datostempel oppstå?

At en maskin eller et manuelt stempel viser feil dato, er ikke unikt – men en dato så langt frem i tid er uvanlig. Flere forklaringer er mulige:

Feil etter strøm- eller batteribrudd

Elektroniske datostempler kan hoppe til standard- eller feildatoer dersom de mister strøm. En fremtidig dato kan være resultat av en slik reset.

Manuell feiljustering

Dersom operatøren må stille inn dag, måned og år manuelt, kan en liten feil gi et stort utslag. En hektisk arbeidsdag er ofte nok.

Samlerverdi: Hvor interessant kan dette bli?

For moderne posthistorie er kombinasjonen av ny utgivelse + ekstrem datofeil en liten godbit som er verdt å ta vare på i samlingen.

En påminnelse om hvorfor vi samler

Det er nettopp slike små avvik som gjør moderne filateli levende. Midt i et postsystem som blir stadig mer automatisert, finnes det fortsatt rom for menneskelige glipper, tekniske feil – og små mysterier som dette. Det er derfor det alltid lønner seg å se nøye på hver eneste konvolutt som dukker opp.

Feilstemplinger fra februar 2026 - del 3

Når 69 kroner blir for mye – og et datostempel finner opp 34. februar

I dag dukket det opp et brev som på mange måter illustrerer både sjarmen og frustrasjonen ved moderne norsk postgang. Brevet var frankert med hele 69 kroner, fordelt på fem Blekksprut 9,00 og fire Steinbit 6,00. En flott liten marine parade – og et hyggelig syn for enhver filatelist.

Men så kommer det interessante: Konvolutten var mindre enn B4-format, og dermed skulle portoen vært lavere (46 kroner). Resultatet er en klassisk overfrankering, trolig et utslag av at Postens nye prissystem fortsatt skaper mer forvirring enn klarhet.

Når portoen styres av størrelse – ikke vekt

Postens nye prisstruktur har snudd opp-ned på gamle vaner. Der vi i flere tiår har tenkt i gram, må vi nå tenke i konvoluttformat. Det er ikke rart mange tar i litt ekstra for å være på den sikre siden.

For samlere betyr dette flere interessante objekter. For avsenderne betyr det gjerne at de betaler mer enn nødvendig. Og for Posten? Vel, de får inn litt ekstra porto – men kanskje også flere henvendelser fra forvirrede kunder.

Ni stempler – men ingen av dem gode

Det mest iøynefallende med brevet er likevel ikke frankeringen, men stemplingen. Her er det brukt et helt vanlig manuelt datostempel, ikke maskinstempling. Likevel er resultatet:

• Ni stempler

• Alle utydelige

• Ingen fullstendig lesbare

Med ni frimerker er det naturlig å stemple flere ganger, men ni svake avtrykk er i overkant. Tre tydelige stempler ville vært mer enn nok til å dekke alle merkene. Dette er et godt eksempel på at kvaliteten på manuell stempling varierer kraftig – avhengig av både tid, rutine og kanskje litt dagsform.

Datoen som ikke finnes: 34. februar 2026

Midt i stempelmylderet dukker det opp en detalj som gjør brevet til et lite samlerobjekt i seg selv: Datoen er 34. februar 2026.

Dette er ikke en maskinfeil. Det er et manuelt datostempel som er innstilt feil – og feilinnstilte datostempler er en egen liten sjanger innen moderne posthistorie.

Hva kan ha skjedd?

• Datoen har trolig blitt justert raskt og unøyaktig.

• Tallhjulene har kanskje hoppet et hakk for langt.

• Eller så har stempleren rett og slett ikke sett at datoen ble umulig.

Uansett årsak er resultatet en filatelistisk kuriositet. Feildatoer er ikke hverdagskost, og en dato som ikke eksisterer i kalenderen gjør objektet ekstra interessant.

Et lite stykke samtidspost

Dette brevet oppsummerer mye av det som gjør moderne post så fascinerende å samle på:

• Overfrankering som følge av et uoversiktlig prissystem

• Manuell stempling med varierende kvalitet

• En dato som aldri har eksistert

• Og en hel liten marine fauna på frimerker

For Posten er dette kanskje bare et vanlig brev. For oss samlere er det et lite glimt av postens hverdag – med alle sine små feil, tilfeldigheter og særpreg.

Portoetiketter for rekommanderte brev med feil tekst

 

Forvirrende portoetiketter for rekommanderte brev – og Postens forklaring

I forbindelse med innføringen av de nye brevformatene 1. februar 2026 har mange filatelister – og en god del vanlige postkunder – oppdaget at noe ikke stemmer på portoetikettene for rekommanderte sendinger. Jeg har selv fulgt dette tett, og det jeg fant, viser en interessant liten systemfeil som faktisk har økonomiske konsekvenser for kundene.

Det står REK EDI STORE - Riktig tekst skal være REK EKSTRA STORT

Min observasjon: Teksten på etikettene er feil

De nye formatene for brev er som kjent:

• Lite brev

• Stort brev

• Ekstra stort brev

• Ekstra stort brev pluss

Men portoetikettene som skrives ut ved innsending av rekommanderte brev, viser fortsatt gamle og misvisende betegnelser. Her er eksemplene jeg har registrert:

Format som kunden velger	Tekst som faktisk står på etiketten	Tekst som burde stå
Lite brev	REK EDI 0,5 cm	REK LITE
Stort brev	REK EDI SMÅ	REK STORT
Ekstra stort brev	REK EDI Store	REK EKSTRA STORT
Ekstra stort brev pluss	(?????)	REK EKSTRA STORT PLUSS

Dette er ikke bare kosmetikk. Den misvisende teksten gjør det vanskelig for kunder å kontrollere at riktig format og riktig pris er valgt.

Konsekvensen: Mange betaler for mye

Jeg har sett en rekke tilfeller der kunder har blitt belastet 289 kroner for et rekommandert brev som egentlig skulle kostet 231 kroner. Når etiketten ikke viser riktig format, er det lett å overse feilen – og dermed betale mer enn nødvendig.

For oss som samler på moderne posthistorie, er dette også et interessant eksempel på hvordan overgangsfeil i Postens systemer kan dokumenteres gjennom etiketter og kvitteringer.

Hva sier Posten Norge?

Jeg tok kontakt med Posten og ba dem undersøke saken. Her er deres offisielle tilbakemelding:

«I forbindelse med endringen 1.2.2026 så er dessverre ikke etiketten oppdatert helt i forhold til de nye formatene for brev, men prisene er korrekte. Etikettene blir rettet slik at de viser de riktige formatene. Da vil de vise følgende: REK – EDI – LITE REK – EDI – STORT REK – EDI – EKSTRA STORT REK – EDI – EKSTRA STORT PLUSS Dette vil bli rettet i en oppdatering vi får i PULS (kasseløsningen) i mars 2026. Prisene er riktige i forhold til formatene selv om navnet på etikett er feil. Vi beklager selvfølgelig dette.»

Det betyr at feilen er kjent, og at en systemoppdatering er på vei – men først i mars 2026.

Hva betyr dette for samlere?

For filatelister er dette et lite, men fascinerende glimt inn i Postens overgangsproblematikk:

• Etiketter med feil tekst vil kun eksistere i en kort periode.

• De dokumenterer en systemfeil i overgangen til nye brevformater.

• De kan bli et interessant samleområde for moderne posthistorie, særlig hvis man kan dokumentere feilprising.

Hvis du har slike Rekomanderte brev med etiketter, ta vare på dem – de representerer en konkret og tidsavgrenset feil i Postens produksjonssystem.

Konklusjon

Feilen i portoetikettene for rekommanderte brev har skapt forvirring og i noen tilfeller overprising. Posten bekrefter at problemet skyldes manglende oppdatering i PULS-systemet, og at dette blir rettet i mars 2026. Inntil da kan det lønne seg å følge ekstra godt med når du sender rekommandert post.

Og for oss som samler: dette er nok et lite kapittel i historien om Postens digitale overgang – og et nytt område å dokumentere før etikettene forsvinner for godt.

Feilstemplinger fra februar 2026 - del 2

Nye funn: Feilstempling med datoen 33. februar 2026

I tidligere innlegg har jeg omtalt de merkelige datoavvikene som dukket opp i februar 2026. Nå har det kommet to nye eksempler – begge frimerker stemplet 33. februar 2026.

Slike feiloppstillinger i datostempler er ikke uvanlige når postutstyr justeres manuelt, men det er likevel sjeldent å se så tydelige og systematiske avvik som dette. Når to uavhengige objekter dukker opp med samme umulige dato, tyder det på at en lokal enhet har hatt feilinnstilling over en periode.

For samlere av moderne posthistorie er dette små godbiter:

• De dokumenterer en konkret feil i postens produksjonskjede

• De viser hvordan digitale og manuelle rutiner fortsatt kan glippe

• Og de gir et lite glimt av hverdagslogistikkens sårbarhet – fanget på et frimerke

Feilstemplinger som dette er ikke nødvendigvis sjeldne i absolutte tall, men de er ofte vanskelige å oppdage og enda vanskeligere å dokumentere. Derfor er slike funn alltid verdt å notere, både for egen samling og for den bredere filatelistiske historien. 

Feilfrankerte rekommanderte sendinger

Feilfrankerte rekommanderte sendinger – et resultat av Postens nye prissystem

Etter at Posten innførte sitt nye prissystem i februar 2026, har det oppstått betydelig forvirring – både blant kunder og ansatte. Det merkes spesielt godt på rekommanderte sendinger, hvor jeg den siste tiden har mottatt en rekke brev som enten er betalt for lite eller betalt for mye.

I dette innlegget viser jeg flere eksempler.

Overgangen til nye brevklasser, nye størrelsesgrenser og nye tilleggstjenester har gjort det vanskelig å vite hva som faktisk er riktig porto. Mange skrankemedarbeidere ser ut til å bruke gamle rutiner, mens andre tolker de nye reglene ulikt. Resultatet er et stort spenn i hvordan rekommanderte sendinger blir frankert.

Eksempler fra min egen postkasse

Underfrankerte sendinger

Brev i B4 format som er underfrankert - Riktig porto er 231 kroner Legg merke til teksten REK EDI 0,5 cm. Teksten burde ha vært REK LITE

Overfrankerte sendinger

Andre brev er frankert langt over det som kreves. 

Dette brevet i DL (E65) -format er overfrankert - riktig porto er 213 kroner. Legg merke til teksten REK EDI SMÅ. Teksten burde ha vært REK STORT

Dette brevet i B4 -format er overfrankert - riktig porto er 231 kroner. Legg merke til teksten REK EDI STORE. Teksten burde ha vært REK EKSTRA STORT

Et tydelig tegn på at systemet ikke sitter ennå

For filatelister er dette selvsagt interessant materiale. Feilfrankerte rekommanderte sendinger gir et unikt innblikk i hvordan Postens nye prissystem fungerer i praksis – og hvor mye rom det fortsatt er for misforståelser. Kunder som benytter seg av Posten tjenester bør være ekstra påpasselige slik at de betaler riktig pris.

kilde: Posten Norge

Brevstørrelser fra 2026 – slik fungerer grensene

Brevstørrelser fra 2026 – slik fungerer grensene

Mange synes grensene mellom «lite», «stort» og «ekstra stort» brev er litt uklare. Her er en enkel oversikt som viser fra–til‑mål for tykkelse, lengde og bredde. Dette gjør det lettere å forstå hvilken kategori et brev havner i.

Brevstørrelser 2026

Kategori	Tykkelse	Lengde	Bredde	Forklaring
Lite brev	0–0,5 cm	0–25 cm	0–17,6 cm	Maks B5. Typiske små brev og kort.
Stort brev	>0,5–2 cm	0–35,3 cm	0–25 cm	Maks B4. For dokumenter, hefter og små gjenstander.
Ekstra stort	>2–7 cm	>35,3 cm eller >25 cm	Ingen grense	Når brevet er større enn B4 eller tykkere enn 2 cm.
Ekstra stort pluss	>7 cm	Ingen grense	Ingen grense	For svært tykke sendinger som nærmer seg pakker.

Minimumsmål for alle brevsendinger er 9 x 14 cm. Maksimumsvekt for brev er inntil 2 kg

Kort forklaring

• B5 er omtrent halvparten av B4 og brukes som maksimumsmål for små brev.
• B4 er stort nok til å sende dokumenter i A4‑størrelse uten å brette dem, og er derfor grensen mellom «stort» og «ekstra stort» brev.

Horizon‑etikett med kong Charles

 

Horizon‑etiketter med kong Charles – nytt eksempel fra 2026

I et tidligere innlegg viste jeg et rekommandert brev fra Storbritannia til Norge der Royal Mail fortsatt brukte Horizon‑etiketten med dronning Elizabeth II – et interessant glimt av en etikett som egentlig skulle vært faset ut etter motivskiftet i 2022 .

Denne gangen kan jeg vise et nytt rekommandert brev, men nå med Horizon‑etiketten som bærer kong Charles III. Det viser at overgangen i praksis er fullført, og at de nye etikettene nå dominerer i daglig bruk. Bildet av brevet legger jeg inn nedenfor.

Prisforskjellen – et lite tankekors

Et rekommandert brev fra Storbritannia til Norge koster i dag £8.50. £8.50 tilsvarer omtrent 115–120 kroner, avhengig av den daglige kursen Sender man samme type brev motsatt vei – fra Norge til Storbritannia – er prisen nå 306 kroner.

Forskjellen er betydelig. Selv om posttjenester aldri er helt sammenlignbare mellom land, illustrerer dette hvor ulikt postsystemene er priset. Storbritannia har lenge hatt relativt moderate priser på internasjonale tilleggstjenester, mens Norge ligger i øvre sjikt internasjonalt. For oss som samler moderne posthistorie, gjør slike forskjeller det ekstra interessant å dokumentere og sammenligne forsendelser begge veier.

Dette brevet med Charles‑etiketten er derfor ikke bare et nytt eksempel på Royal Mails overgang til nytt design – det er også et lite bidrag til å forstå hvordan posttjenester utvikler seg i praksis, både visuelt og prismessig.

Nk 2158 – 2160 Arkitektur

Tre nye arkitekturfrimerker – utgivelsen 2. februar 2026

Årets første store frimerkeutgivelse fra Posten kom 2. februar og består av tre arkitekturmotiver som hver på sin måte viser moderne norsk byggeskikk. Serien omfatter NK 2158–2160, alle utformet av Camilla Kvien Jensen og trykt i offset hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland.

NK 2158 – Deichman Bjørvika (Norge lite, kr 28)

Oslos nye hovedbibliotek, åpnet i 2020, er allerede blitt et landemerke. Bygget er tegnet av Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo, og er kjent for sitt karakteristiske foldetak, skråstilte atrier og transparente fasade. Et moderne kulturhus som kombinerer ro, aktivitet og fleksible romløsninger. Opplag: 1 030 000 frimerker

NK 2159 – Kunstsilo, Kristiansand (Europa lite, kr 37)

Den tidligere kornsiloen fra 1935 er forvandlet til et av landets mest særpregede museer. Arkitektene Mendoza Partida, Bax og Mestres Wåge Arquitectes har bevart de ikoniske silorørene og kombinert dem med lyse, moderne utstillingsarealer. Resultatet er et signalbygg som både hedrer industrihistorien og gir rom for kunst og formidling. Opplag: 530 000 frimerker

NK 2160 – Čoarvemátta, Kautokeino (Verden lite, kr 44)

Dette samiske kultur- og utdanningssenteret rommer både Samisk videregående skole, reindriftsskole og det samiske nasjonalteateret Beaivváš. Bygget er tegnet av Snøhetta, 70°N og kunstner Joar Nango, og kjennetegnes av buede taklinjer og synlig limtrekonstruksjon inspirert av samiske byggtradisjoner. Opplag: 430 000 frimerker

Tekniske data

• Utgivelsesdato: 02.02.2026

• Nummer: NK 2158–2160

• Format: 30 × 38 mm

• Utgitt i: Ark à 10 frimerker

• Papir: 246 g selvklebende frimerkepapir (ark), 196 g

• TR8 selvklebende papir for filateliproduksjon

• Trykk: Offset, Joh. Enschedé Security Print, Nederland

Dette er en sterk og visuelt spennende serie som kombinerer moderne arkitektur med tydelig regional identitet. Tre flotte nye merker for både tematiske samlere og de som følger det norske programmet tett.

NK 2161 Gjenbruk - frimerke

 

NK 2161 – «Bestefarskjorte»

Førstedagsstempel 2. februar 2026

2. februar 2026 kom frimerket NK 2161, et nytt første bidrag i Postens serie med gjenbrukstema. Motivet viser en klassisk bestefarskjorte – et plagg mange forbinder med både tradisjon, kvalitet og hverdagsliv.

Frimerket er utformet av Trude W. Gabrielsen, med foto av Oscar Røykenes (Posten Bring). Det er trykt i offset hos Joh. Enschedé Security Print i Nederland, på selvklebende Securpost‑papir. Formatet er 25 x 36 mm, og merket utgis i ruller à 100.

Verdien er kr 28 (NORGE lite brev), og opplaget er på 2 030 000. Et enkelt, men varmt motiv – og et frimerke som passer godt inn i årets program.

Feilstemplinger fra februar 2026 - del 1

Når februar blir veldig lang – et poststempel utenfor kalenderen

I dag, 9. februar 2026, lå det et helt vanlig brev i postkassen. I alle fall trodde jeg det – helt til jeg så nærmere på stemplingen. Der, midt i datofeltet, sto det noe som fikk meg til å sperre opp øynene:

95. FEB 2026

Ja, du leste riktig. Ikke 9. februar. Ikke 5. februar. Men 95. februar. Et datoeksperiment som ville fått selv Julius Cæsar til å klø seg i hodet.

Jeg viser et utsnitt av brevet i innlegget, slik at andre samlere kan se denne lille kuriositeten. Slike feil er ikke bare morsomme – de er samlerverdig gull.

Hvorfor er dette interessant for samlere?

Feilstemplinger er et av de mest sjarmerende hjørnene av moderne posthistorie. De oppstår sjelden, og når de først gjør det, er det ofte snakk om små avvik: en feil måned, et tall som er snudd, en dato som hopper én dag frem eller tilbake.

Men 95. februar er i en helt annen liga.

Dette gjør funnet samlerverdig:

• Det er en ekstrem avvikelse. En dato som ikke finnes i noe kalendersystem, verken gregoriansk, juliansk eller fantasifullt.

• Det dokumenterer maskinfeil i en tid der digital presisjon dominerer. Jo mer automatisert postsystemet blir, desto sjeldnere blir slike feil – og desto mer interessante blir de.

• Det er et tidsvitne. Et lite glimt inn i hverdagslogistikken, der en maskin et sted i Postens sorteringslinje tydeligvis hadde en dårlig dag.

• Det er ferskt materiale. Moderne feil er ofte undervurdert, men de blir fremtidens sjeldenheter.

Avslutning

Brevet er nå trygt arkivert i samlingen, med en liten lapp som forklarer konteksten. Jeg mistenker at dette blir en av de historiene jeg kommer til å ta frem igjen når noen spør hvorfor jeg samler på posthistorie. For det er nettopp slike øyeblikk – uventede, rare og helt unike – som gjør hobbyen levende.

Og hvem vet: Kanskje 95. februar blir en ny favorittdato blant filatelister.

Feilstemplinger fra januar 2026 - del 3

 

En filatelistisk kuriositet: Brevet som kom fra den 37. desember

Noen ganger byr postgangen på små mysterier som gjør hverdagen litt mer spennende for oss som elsker frimerker og posthistorie. I begynnelsen av februar dukket det opp et brev som ved første øyekast så helt ordinært ut – men et nærmere blikk på datostempelet avslørte en sjelden og herlig feil: brevet var stemplet 37. desember 2026.

---

En dato som ikke finnes – og nettopp derfor er den interessant

Feilstemplinger forekommer fra tid til annen, men de fleste er av den mer trivielle sorten: en feil måned, et tall som har sklidd litt, eller en dato som er én dag unna korrekt. Denne gangen har imidlertid stempeluret tatt en kreativ sving langt utenfor kalenderens rammer.

En dato som ikke eksisterer i noe kalendersystem er noe helt annet enn en vanlig feil. Det er lett å se for seg hva som kan ha skjedd:

• Et datohjul som har glidd for langt
• En stresset postansatt som har snurret litt for ivrig
• Et stempelverk som har hoppet et hakk eller to

Uansett årsak er resultatet en sjelden kuriositet som gjør brevet langt mer interessant enn innholdet noen gang kunne ha vært.

---

Hvorfor slike feil er samlergull

Innen filateli finnes det et eget lite univers av samlere som jakter på avvik, feil og uvanlige postale hendelser. De fleste feilstemplinger er relativt vanlige, men når feilen er så tydelig og så absurd som en dato som ikke finnes, beveger vi oss over i kategorien attraktive avvik.

Flere faktorer øker samlerverdien:

1. Feilens karakter

En umulig dato som 37. desember er spektakulær og langt utenfor normal feilmargin.

2. Lesbarhet

Jo tydeligere stempelet er, desto mer attraktivt blir objektet.

3. Autentisk bruk

At brevet faktisk har gått gjennom ordinær postgang gir det en ekstra dimensjon av posthistorisk verdi.

4. Sjeldenhet

Slike feil skjer sjelden – og enda sjeldnere blir de oppdaget og bevart.

---

Hva kan samlerverdien være?

Verdien av slike objekter varierer, men generelt kan man si at jo mer spektakulær feilen er, desto større interesse vekker den. Et brev stemplet med en umulig dato som 37. desember vil for mange samlere være et lite høydepunkt i en moderne postsamling.

I praksis kan slike objekter oppnå alt fra noen hundrelapper til betydelig mer, avhengig av:

• Tydelighet og kvalitet
• Brevets generelle tilstand
• Etterspørselen i markedet
• Om lignende eksemplarer er kjent

Men som alltid i filateli er det ikke prislappen som teller – det er historien, særpreget og gleden over å eie noe uvanlig.

---

Avslutning: Et lite stykke posthistorie

Brevet med sin umulige desemberdato er et glimrende eksempel på hvorfor filateli aldri slutter å fascinere. Selv i en tid der mye av kommunikasjonen er digital, byr den fysiske posten fortsatt på overraskelser, små feil og menneskelige øyeblikk som gjør samlingen levende.

Kanskje dette blir starten på en ny årgang i samlingen:
"Året rundt med Posten Norge".

Nye portotakster fra 1. februar 2026

Nye portotakster fra 1. februar 2026 – en etterlengtet opprydding i systemet

Fra 1. februar 2026 innfører Posten en helt ny prismodell for brev frankert med frimerker og frankeringsmaskin. Det gamle systemet – med en blanding av vektklasser og formater fases ut. Ifølge Posten erstattes dette av en fast pris per format, noe som gjør det langt enklere både for kunder og ansatte.

For alle som samler frimerker, og for alle som fortsatt sender brev innenlands og internasjonalt, betyr dette to ting:

1. Det blir noe enklere å vite hva et brev koster.
2. Verdien av tidligere utgitte frimerker endres, siden de nå må tilpasses den nye prisstrukturen.

Dette blogginnlegget gir deg en oversikt over endringene – og en praktisk tabell som viser hva gamle frimerker tilsvarer i verdi etter 1. februar 2026.

---

Hvorfor endrer Posten portotakstene?

Posten skriver at den tidligere modellen var forvirrende og lite intuitiv. Mange kunder forsto ikke pristabellen og viste ikke hva brevet veide og ansatte brukte unødvendig tid på å forklare regler og unntak. Nå blir det:

• Én pris per format, uavhengig av vekt innenfor formatets rammer
• Samme pris for frimerker og frankeringsmaskin
• Enklere regler for rekommandert og internasjonal post Bring

Dette er den største forenklingen av norsk brevporto på flere tiår.

---

Hva betyr dette for frimerkesamlere?

Når portosystemet endres, endres også bruksverdien på frimerker som allerede er i omløp. Alle som bruker tilligere utgitte frimerker på brev, må nå regne om verdien av:

• A‑innland
• B‑innland
• Innland 20 g
• Innland 50 g er lik 28 kroner
• Innland 100 g er lik 46 kroner
• Europa 20 g
• Verden 20 g
• Andre verdiangitte merker

---

Tabell: Ny verdi av tidligere utgitte frimerker (fra 1. februar 2026)

Tabellen under viser hvilken porto disse merkene representerer etter 1. februar 2026, basert på Postens nye modell med fast pris per format. (Formatprisene er hentet fra Postens prisliste for 2026.) Posten

Omregningstabell

Tidligere frimerketype	Ny portoverdi fra 1. februar 2026
A‑post innland	28 kr (LITE‑brev)
B‑post innland	28 kr (LITE‑brev)
Innland	28 kr (LITE‑brev)
Innland 20 gram Innland 50 gram	28 kr (LITE‑brev) 28 kr (LITE‑brev)
A‑merker uten valør (A‑innland)	28 kr
B‑merker uten valør (B‑innland)	28 kr
Valørfrimerker (kr‑merker)	Pålydende verdi

Hva betyr dette i praksis?

• Har du en bunke A- eller B‑innlandsmerker, kan du fortsatt bruke dem – men de fungerer nå som vanlige frimerker med verdi lik 28 kroner (LITE brev)
• Innland og Innland 20‑gramsmerker fungerer nå som vanlige frimerker med verdi lik 28 kroner (LITE brev)
• Valørmerker er enklest – de fungerer som penger og kan kombineres fritt.

For samlere betyr dette at historiske frimerker får en ny praktisk verdi, men deres filatelistiske verdi påvirkes ikke.

---

Avslutning

Endringen 1. februar 2026 markerer et tydelig skifte i norsk posthistorie. For filatelister er dette en interessant overgangsperiode der gamle og nye systemer møtes – og hvor frimerker får nye bruksområder. For alle som sender brev, blir hverdagen noe enklere.

En ny filatelistisk godbit: Ny variant av NK 1865 - 20 kroner posthorn

En ny filatelistisk godbit: Ny variant av NK 1865 – 20 kroner posthorn

Blant norske frimerkesamlere finnes det få øyeblikk som er mer spennende enn når en hittil ukjent variant dukker opp. Denne gangen gjelder det NK 1865, 20‑kronersmerket i den moderne posthornserien – og funnet er virkelig oppsiktsvekkende. På bildet ser vi et frimerke med kraftig forskjøvet trykk, så markant at den øvre rammelinjen rett og slett mangler. Det er en type produksjonsfeil som sjelden slipper gjennom kvalitetskontrollen, og nettopp derfor vekker slike funn stor interesse.

En variant utenom det vanlige

Trykkforskyvninger forekommer fra tid til annen, men i de fleste tilfeller er de små og knapt synlige uten lupe. Her snakker vi derimot om en dramatisk forskyvning som påvirker hele uttrykket til merket. Når en så tydelig feil oppstår på et høyverdimerke som 20‑kroners posthorn, blir det straks mer interessant – både historisk og samlermessig.

Slike varianter er sjeldne av to grunner:

• Moderne trykkteknikk er svært presis, og avvik oppdages som regel før frimerkene når postkontorene.
• De få feilmerkene som slipper ut, blir ofte brukt før noen legger merke til dem.

At et eksemplar som dette er bevart i god stand, gjør det ekstra spesielt.

Samlerverdi og interesse

Verdien av en variant avhenger alltid av kombinasjonen sjeldenhet, synlighet og etterspørsel. Denne typen tydelig trykkforskyvning scorer høyt på alle tre punkter. For posthornsamlere – en av de mest dedikerte gruppene innen norsk filateli – er dette en variant som uten tvil vil vekke oppmerksomhet.

Selv om markedet bestemmer den endelige prisen, er det rimelig å anta at et så markant avvik vil oppnå en betydelig samlerverdi. Slike funn blir ofte referanseobjekter i spesialsamlinger og kan i enkelte tilfeller bli omtalt i kataloger eller fagartikler dersom flere eksemplarer dukker opp.

Posthornserien – en levende rekordholder

Det er også verdt å sette funnet inn i en større historisk sammenheng. Den norske posthornserien er ikke bare et ikon i norsk posthistorie – den holder verdensrekorden som den lengst kontinuerlig brukte frimerkeserien. Det første posthornmerket ble utgitt i 1872, og motivet har fulgt oss gjennom generasjoner, teknologiske skifter og endringer i postvesenet.

At en serie med så lang historie fortsatt kan overraske oss med nye varianter, er en del av magien. Det viser at selv i en moderne produksjon kan det oppstå små glimt av uforutsigbarhet som gjør filatelien levende og dynamisk.