20260202

Feilstemplinger fra januar 2026 - del 3

 

En filatelistisk kuriositet: Brevet som kom fra den 37. desember


Noen ganger byr postgangen på små mysterier som gjør hverdagen litt mer spennende for oss som elsker frimerker og posthistorie. I begynnelsen av februar dukket det opp et brev som ved første øyekast så helt ordinært ut – men et nærmere blikk på datostempelet avslørte en sjelden og herlig feil: brevet var stemplet 37. desember 2026.





En dato som ikke finnes – og nettopp derfor er den interessant

Feilstemplinger forekommer fra tid til annen, men de fleste er av den mer trivielle sorten: en feil måned, et tall som har sklidd litt, eller en dato som er én dag unna korrekt. Denne gangen har imidlertid stempeluret tatt en kreativ sving langt utenfor kalenderens rammer.

En dato som ikke eksisterer i noe kalendersystem er noe helt annet enn en vanlig feil. Det er lett å se for seg hva som kan ha skjedd:

  • Et datohjul som har glidd for langt
  • En stresset postansatt som har snurret litt for ivrig
  • Et stempelverk som har hoppet et hakk eller to

Uansett årsak er resultatet en sjelden kuriositet som gjør brevet langt mer interessant enn innholdet noen gang kunne ha vært.


Hvorfor slike feil er samlergull

Innen filateli finnes det et eget lite univers av samlere som jakter på avvik, feil og uvanlige postale hendelser. De fleste feilstemplinger er relativt vanlige, men når feilen er så tydelig og så absurd som en dato som ikke finnes, beveger vi oss over i kategorien attraktive avvik.

Flere faktorer øker samlerverdien:

1. Feilens karakter

En umulig dato som 37. desember er spektakulær og langt utenfor normal feilmargin.

2. Lesbarhet

Jo tydeligere stempelet er, desto mer attraktivt blir objektet.

3. Autentisk bruk

At brevet faktisk har gått gjennom ordinær postgang gir det en ekstra dimensjon av posthistorisk verdi.

4. Sjeldenhet

Slike feil skjer sjelden – og enda sjeldnere blir de oppdaget og bevart.


Hva kan samlerverdien være?

Verdien av slike objekter varierer, men generelt kan man si at jo mer spektakulær feilen er, desto større interesse vekker den. Et brev stemplet med en umulig dato som 37. desember vil for mange samlere være et lite høydepunkt i en moderne postsamling.

I praksis kan slike objekter oppnå alt fra noen hundrelapper til betydelig mer, avhengig av:

  • Tydelighet og kvalitet
  • Brevets generelle tilstand
  • Etterspørselen i markedet
  • Om lignende eksemplarer er kjent

Men som alltid i filateli er det ikke prislappen som teller – det er historien, særpreget og gleden over å eie noe uvanlig.


Avslutning: Et lite stykke posthistorie

Brevet med sin umulige desemberdato er et glimrende eksempel på hvorfor filateli aldri slutter å fascinere. Selv i en tid der mye av kommunikasjonen er digital, byr den fysiske posten fortsatt på overraskelser, små feil og menneskelige øyeblikk som gjør samlingen levende.

Kanskje dette blir starten på en ny årgang i samlingen:
"Året rundt med Posten Norge".




20260201

Nye portotakster fra 1. februar 2026


Nye portotakster fra 1. februar 2026 – en etterlengtet opprydding i systemet






Fra 1. februar 2026 innfører Posten en helt ny prismodell for brev frankert med frimerker og frankeringsmaskin. Det gamle systemet – med en blanding av vektklasser og formater fases ut. Ifølge Posten erstattes dette av en fast pris per format, noe som gjør det langt enklere både for kunder og ansatte.

For alle som samler frimerker, og for alle som fortsatt sender brev innenlands og internasjonalt, betyr dette to ting:

  1. Det blir noe enklere å vite hva et brev koster.
  2. Verdien av tidligere utgitte frimerker endres, siden de nå må tilpasses den nye prisstrukturen.

Dette blogginnlegget gir deg en oversikt over endringene – og en praktisk tabell som viser hva gamle frimerker tilsvarer i verdi etter 1. februar 2026.


Hvorfor endrer Posten portotakstene?

Posten skriver at den tidligere modellen var forvirrende og lite intuitiv. Mange kunder forsto ikke pristabellen og viste ikke hva brevet veide og ansatte brukte unødvendig tid på å forklare regler og unntak. Nå blir det:

  • Én pris per format, uavhengig av vekt innenfor formatets rammer
  • Samme pris for frimerker og frankeringsmaskin
  • Enklere regler for rekommandert og internasjonal post Bring

Dette er den største forenklingen av norsk brevporto på flere tiår.


Hva betyr dette for frimerkesamlere?

Når portosystemet endres, endres også bruksverdien på frimerker som allerede er i omløp. Alle som bruker tilligere utgitte frimerker på brev, må nå regne om verdien av:

  • A‑innland
  • B‑innland
  • Innland 20 g
  • Innland 50 g er lik 28 kroner
  • Innland 100 g er lik 46 kroner
  • Europa 20 g
  • Verden 20 g
  • Andre verdiangitte merker



Tabell: Ny verdi av tidligere utgitte frimerker (fra 1. februar 2026)


Tabellen under viser hvilken porto disse merkene representerer etter 1. februar 2026, basert på Postens nye modell med fast pris per format. (Formatprisene er hentet fra Postens prisliste for 2026.) Posten

Omregningstabell



Tidligere frimerketypeNy portoverdi fra 1. februar 2026
A‑post innland28 kr (LITE‑brev)
B‑post innland28 kr (LITE‑brev)
Innland28 kr (LITE‑brev)
Innland 20 gram
Innland 50 gram                                
28 kr (LITE‑brev)
28 kr (LITE‑brev)

A‑merker uten valør (A‑innland)28 kr
B‑merker uten valør (B‑innland)28 kr
Valørfrimerker (kr‑merker)Pålydende verdi

Hva betyr dette i praksis?

  • Har du en bunke A- eller B‑innlandsmerker, kan du fortsatt bruke dem – men de fungerer nå som vanlige frimerker med verdi lik 28 kroner (LITE brev)
  • Innland og Innland 20‑gramsmerker fungerer nå som vanlige frimerker med verdi lik 28 kroner (LITE brev)
  • Valørmerker er enklest – de fungerer som penger og kan kombineres fritt.

For samlere betyr dette at historiske frimerker får en ny praktisk verdi, men deres filatelistiske verdi påvirkes ikke.


Avslutning

Endringen 1. februar 2026 markerer et tydelig skifte i norsk posthistorie. For filatelister er dette en interessant overgangsperiode der gamle og nye systemer møtes – og hvor frimerker får nye bruksområder. For alle som sender brev, blir hverdagen noe enklere.

En ny filatelistisk godbit: Ny variant av NK 1865 - 20 kroner posthorn

En ny filatelistisk godbit: Ny variant av NK 1865 – 20 kroner posthorn

Blant norske frimerkesamlere finnes det få øyeblikk som er mer spennende enn når en hittil ukjent variant dukker opp. Denne gangen gjelder det NK 1865, 20‑kronersmerket i den moderne posthornserien – og funnet er virkelig oppsiktsvekkende. På bildet ser vi et frimerke med kraftig forskjøvet trykk, så markant at den øvre rammelinjen rett og slett mangler. Det er en type produksjonsfeil som sjelden slipper gjennom kvalitetskontrollen, og nettopp derfor vekker slike funn stor interesse.





En variant utenom det vanlige

Trykkforskyvninger forekommer fra tid til annen, men i de fleste tilfeller er de små og knapt synlige uten lupe. Her snakker vi derimot om en dramatisk forskyvning som påvirker hele uttrykket til merket. Når en så tydelig feil oppstår på et høyverdimerke som 20‑kroners posthorn, blir det straks mer interessant – både historisk og samlermessig.

Slike varianter er sjeldne av to grunner:

  • Moderne trykkteknikk er svært presis, og avvik oppdages som regel før frimerkene når postkontorene.
  • De få feilmerkene som slipper ut, blir ofte brukt før noen legger merke til dem.

At et eksemplar som dette er bevart i god stand, gjør det ekstra spesielt.

Samlerverdi og interesse

Verdien av en variant avhenger alltid av kombinasjonen sjeldenhet, synlighet og etterspørsel. Denne typen tydelig trykkforskyvning scorer høyt på alle tre punkter. For posthornsamlere – en av de mest dedikerte gruppene innen norsk filateli – er dette en variant som uten tvil vil vekke oppmerksomhet.

Selv om markedet bestemmer den endelige prisen, er det rimelig å anta at et så markant avvik vil oppnå en betydelig samlerverdi. Slike funn blir ofte referanseobjekter i spesialsamlinger og kan i enkelte tilfeller bli omtalt i kataloger eller fagartikler dersom flere eksemplarer dukker opp.

Posthornserien – en levende rekordholder

Det er også verdt å sette funnet inn i en større historisk sammenheng. Den norske posthornserien er ikke bare et ikon i norsk posthistorie – den holder verdensrekorden som den lengst kontinuerlig brukte frimerkeserien. Det første posthornmerket ble utgitt i 1872, og motivet har fulgt oss gjennom generasjoner, teknologiske skifter og endringer i postvesenet.

At en serie med så lang historie fortsatt kan overraske oss med nye varianter, er en del av magien. Det viser at selv i en moderne produksjon kan det oppstå små glimt av uforutsigbarhet som gjør filatelien levende og dynamisk.